Sosiale og mobile teknologier i ABM-sektorene

En rapport fra ABM-utvikling

Archive for the ‘Ukategorisert’ Category

5.1 Fremtiden – trender i sosiale teknologier: konsekvenser for abm-sektoren

Posted by Anders Olsson den 11.08.09

I denne delen vil vi peke på noen områder som vi mener vil være viktige trender fremover. Trendene er hovedsaklig hentet fra: http://tametheweb.com/2009/01/12/ten-trends-technologies-for-2009. Denne oversikten er laget av en sentral person i bibliotekverden; Michael Stephens (Assistant Professor ved Graduate School of Library and Information Science ved Dominican University, Illinois). 

  • The Cloud – Nettsky-verktøy (Cloud Computing) –  The Cloud eller nettsky på norsk, beskriver serverne som brukerdata ligger på. Det blir mer å mer vanlig for enkeltpersoner å lagre alle dokumenter, bilder, filmer og annet den enkelte produserer på internett. Den store interessen for små mini-pcer med minimal eller ingen harddisk viser at flere og flere finner at dette er en god løsning. Eksempler på nettsky-verktøy er google-docs, flickr og youtube. Mange ser for seg en framtid der institusjonenes infrastruktur finnes i nettskyen. Ved å legge infrastrukturen til nettskyer vil det dersom det er ønskelig, være mye enklere å dele data med andre.  

Hva innebærer dette for sektoren?

  • Ved å ta i bruk nettsky-vektøy vil vi kunne spare både tid og penger. Nettsky-verktøyene er som oftest gratis og kan tas i bruk direkte, stort sett uten egne tilpasninger 
  • Vi må ta inn over oss de mulighetene som ligger i nettskyer og se dette som en verdifull informasjonskilde 
  • Vi må gi våre brukere tilgang til nettskyen, og oppfordre til dialog ved å gjøre deler av samlingen tilgjengelig der. F. eks. kan man i dag på Amazon.com lagre alle sine data og infrastruktur gratis. Man betaler kun for bruk av datakraft.   

 

  • Personifisering av tjenestene – Våre brukere er i dag vant til å kunne tilpasse de tjenestene de bruker på internett. De ønsker å lage lister over favoritter, skrive kommentarer, dele interessante gjenstander med andre, sette på egne stikkord, bli venner med andre brukere av nettstedet osv. Nettbokhandelen Amazon har i mange år benyttet seg av slike muligheter. Resultatet er mange lojale brukere. Den samme måten å tenke brukerrettet informasjon på, bør vi ha når vi utvikler våre nettjenester. Et museum som gjør sine samlinger tilgjengelig på internett, må også gi brukerne mulighet til å kommentere, dele egne samlinger og erfaringer med andre.

Hva innebærer dette for sektoren? 

  • Vi må sikre at våre publiseringsløsninger kan håndtere denne typen funksjonalitet. 
  • Vi må sikre at våre fagdatabaser kan håndtere denne typen funksjonalitet. Dette gjelder også fagdatabaser man har lisensiert tilgang til, som man kan implementere informasjon fra i egne kataloger.

 

  • Stammetilhørighet – De fleste abm-institusjoner har tilbakevendende brukere både fysisk og virtuelt. De fleste mennesker nærer et grunnleggende ønske om tilhørighet. Vi ønsker å bidra og samarbeide for å føle at vi er en del av en større helhet. Dersom vi tilrettelegger for vår lokale stamme, vil dette kunne gi mer engasjerte brukere som føler større tilhørighet til institusjonen. Ved å spille på folks grunnleggende nysgjerrighet vil resultatet bli mer relevante tjenester.

Hva innebærer dette for sektoren?

  • Vi må møte brukerne der de er med relevante og sosiale tjenester 

 

  • Åpenhet og bruk av åpne systemer – Regjeringen har en uttalt holdning om at særlig offentlige virksomheter skal satse på fri programvare, åpne standarder og åpen kildekode. Men åpenhet handler ikke bare om å ta i bruk åpne systemer. Vel så mye handler det om å åpne institusjonene opp for brukerdeltagelse. Et annet viktig poeng med åpne systemer er at selv i vanskelige økonomiske tider vil det være mulig å ta i bruk fri programvare, som gjerne er svært rimelig eller helt gratis. Teknologirådet definerer åpne standarder og åpen kildekode på denne måten: ”Åpne standarder for programvare er regler og retningslinjer for lagring og utveksling av data som kan fremme både demokratisk tilgjengelighet og effektiv konkurranse. Disse retningslinjene bør være tilgjengelige for liten eller ingen kostnad, slik at alle har en reell mulighet til å få tilgang til dem. Åpen kildekode kjennetegnes ved at den er åpen for innsyn av alle, kan modifiseres av alle, kan gjenbrukes i annen programvare og fritt distribueres til andre”. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, Friprog er etablert for å gi kunnskap og støtte til virksomheter som ønsker å ta i bruk fri programvare og åpen kildekode. Materiale som institusjonene har fulle rettigheter over anbefales å legge ut med en Creative Commons (CC)-lisens knyttet til seg. En cc-lisens lar deg bestemme om et verk skal kunne brukes videre av andre. F. eks. kan man velge å legge et antall bilder til bruk for ikke-kommersiell bruk.

Hva innebærer dette for sektoren?

  • Så langt det er mulig bør vi bruke fri programvare. Dette gjelder både våre interne systemer så vel som for våre publiseringsløsninger. Blogg- og publiseringsløsningene Drupal og Joomla! er eksempler på fri programvare som blir mye benyttet
  • Sektoren må åpne opp for delingstanken. I stedet for å hegne om egne gode ideer, må ideene spres gjennom «beste praksis wikier» og egenutviklet programvare må tilbys åpent til andre institusjoner 
  • Alle tjenester må med jevne mellomrom gjennomgås og evalueres  

 

  • Framveksten av den digitale livsstilen – Det må være riktig å si at i dag eksisterer det et misforhold mellom våre brukeres digitale livsstil og det abm-institusjonene kan tilby. De færreste institusjonene har i dag tilstrekkelig store digitale samlinger. Fagbibliotek, særlig i universitets- og høgskolesektoren, har lisensiert tilgang til store digitale ressurser uten at dette kan dekke opp for mangelen av digitalisering innen sektoren som helhet. Fokuset vil forhåpentligvis øke sterkt på digitalisering når digitaliseringsmeldingen skal følges opp. Uten nok innhold vil vi vanskelig kunne være aktuelle for eller tiltrekke oss og holde på brukerne. Den digitale livsstilen innebærer at musikk, film, bøker, tidsskrifter, forskningsresultater, rapporter osv kjøpes, distribueres og konsumeres på internett. En undersøkelse av 8-åringer i New Yorks informasjonssøking viste nylig at når de skal innhente informasjon om et tema, så er det YouTube de går til. De søker etter enkle forelesninger og undervisningsfilmer om temaet.      

Hva innebærer dette for sektoren? 

  • Særlig for bibliotekene vil den digitale livsstilen være en stor utfordring. Vi vil se store endringer i bibliotekenes samlinger og hvordan disse brukes. Imidlertid vil det fremdeles være en sentral oppgave å gjøre informasjon tilgjengelig for brukerne til de som trenger og ønsker det.
  • Hvordan vil det at tilgangen til elektroniske ressurser stort sett er lisensbelagt og krever egne påloggingsrutiner påvirke bibliotekenes evne til å nyttiggjøre seg mobile og sosiale teknologier? Digital livsstil med begrensninger er jo en utfordring. Svært få av brukerne har en forståelse for at de tidsskriftene de for eksempel har tilgang til gjennom universitetets pålogging koster store summer, og at det kan være nødvendig å forholde seg til systemer for tilgangskontroll.

Posted in Ukategorisert | Leave a Comment »

4.3 Nye arenaer?

Posted by Anders Olsson den 11.08.09

Hvilken betydning kan da våre sektorer og det kildematerialet vi forvalter ha i en utvidet ramme? Lokalt og regionalt næringsliv, turisme, reiseliv og opplevelsesnæringer er potensielle samarbeidspartnere og «brukere» av godt formidlet kulturarvsinformasjon i sine publikumsrettede satsninger. Å introdusere sosiale teknologier i slike sammenhenger kan være interessant. Sluttbrukerne (dvs besøkende og turister) kan bruke slike tjenester for å kommunisere seg mellom, gi sine synspunkter på tilbud både til hverandre og til tilbudstilbyderne. Videre kan de planlegge sine besøk og få interessante meropplevelser i etterkant av besøket.

Eksempel:

Vestlandsforsking sitt pilotprosjekt ”På veg – utvikling av informasjons- og underhaldningssystem for bussar”, er eksempel på tjenester en kan bygge på grunnlag av kartfestet informasjon. På oppdrag fra Fjord1 Sogn Billag har de utviklet et system som høster fra Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane sine databaser og presenterer dette på skjerm i ekspressbussen mellom Førde og Oslo. Lokale stedsnavn og lokalhistoriske artikler blir utløst av en GPS og vist på skjermer etter hvert som bussen kjører forbi de ulike punktene. Informasjonen blir kombinert med lokale nyheter fra NRK. (http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=12&articleid=2128 ). 

Andre tenkbare scenarier kan være konseptportaler for en region eller et område der man kombinerer utvalgt reise- og turistinformasjon som overnattings- og mattilbud, besøksmål, aktiviteter og severdigheter, kalenderfunksjonalitet, værdata, transporttilbud og lignende tjenester med et utvalg av godt formidlet og spennende kulturarv i området. Her kan man tenke seg både formidlig via nettet og diverse mobile tilbud ute i landskapet eller på institusjonene. Tilbudet kan tilrettelegges med støtte for flere språk og utstyres med et sett av sosiale funksjoner. Kartfestet informasjon fra abm-sektoren kan i kombinasjon (mashup) med andre leverandører av lokal informasjon gi svært spennende hyperlokale tjenester som fastboende, turister og turistnæring kan dra nytte av.    

Teknologien kan også rettes inn mot et spesifikt opplevelses- eller reisetilbud. Mobil formidling av natur- og kulturarv på Hurtigrute-skipene kan utvikles til et ekstra tilbud til de reisende. Interaktive mobile spillopplevelser med utgangspunkt i kulturarvsinformasjon på en institusjon kan være et annet eksempel (se rollespillet Mulighedernes land på Frilandsmuseet i København som et eksempel http://mulighedernesland.natmus.dk/). Det er viktig for norske kulturinstitusjoner å være til stede med informasjon i de kanalene turist- og opplevelsesnæringen benytter. Det gjelder også i nyere kanaler og tjenester som lanserer.

Også mot skolen som allerede er en etablert og «tydelig» samarbeidssektor kan de nye sosiale teknologiene få stor betydning. Etableringen av løsninger slik som Digitalt fortalt eller Rockipedia inviterer brukerne til å delta og kan brukes aktivt inn mot skoler- og læringssektorene. Det at egne bidrag kan bli synlige, kommentert og inngå i en større sammenheng kan være viktige pedagogiske elementer. Utvikling av nye verktøy for brukerengasjement i relasjon til kilder og kildemateriale kan være et annet område å arbeide videre med. Eksempelvis er The National Archives i England, i samarbeid med blant andre The British Film Institute, English Heritage m. fl., i ferd med å utvikle digitalt verktøy som tillater brukerne selve å sette sammen sine fortellinger ved hjelp av institusjonenes kildemateriale (se blant annet www.unlockingarchives.nen.gov.uk). 

Kanskje ligger det en egen utfordring i å utnytte det potensialet som ligger i mobile og sosiale teknologier innen fagbibliotek. Dette er en (del)sektor som i større grad enn den øvrige abm-sektoren har tatt skrittet over fra den analoge til den digitale verden. Overgangen til digitale tidsskriftsdatabaser er markant, og brukergrensesnittet mellom bibliotek og bruker er mer og mer digital, mens det fysiske biblioteket gjenskapes som en læringsarena og møteplass. Det legges stor vekt på Open Access og uhindret tilgang til forskningsresultater – grenseoppgangene her mot brukergenerert innhold er interessante. Vi begynner å se eksempler på at fag- og forskningsmiljø etablerer sosiale nettverksgrupper basert på felles fagkompetanse. Også på slike arenaer bør bibliotekene være aktivt til stede, og gi tilgang til informasjon og kunnskapskilder ved bruk av sosiale og mobile teknologier. Tjenestene kan bli tilgjengelig i en helt annen utstrekning enn i dag.

Posted in Ukategorisert | Leave a Comment »

4.2 Utfordringen med nye brukergrupper og bruksmønstre

Posted by Anders Olsson den 11.08.09

For abm-institusjonene vil rollen som relevante samfunnsaktører være utfordrende. I følge rapporten ”eBorger 2.0” bruker nå over 53 % av alle nettbrukere i Norge mellom 15 og 75 år nettsamfunn. Vi snakker om 1.5 millioner nordmenn som bruker sin internett-tid i økende grad på nettsamfunn på bekostning av tradisjonell internettbruk (www.). Internettportaler er ikke lenger alene en tilstrekkelig strategi om en ønsker å nå fram til nye brukergrupper. Teknologier som RSS bidrar også til at den tradisjonelle portalen mister litt av sin betydning som kommunikasjonskanal. Vi snakker ikke om å slutte å bruke ressurser på å utvikle gode portaler og hjemmesider, men at dette må suppleres med noen tilleggsstrategier som er tilpasset nye bruksmønstre.  

Unge i dag skaper i økende grad sin egen identitet på internett, og de har helt andre brukervaner enn vi som jobber i sektoren hadde da vi var ungdommer. Det er kanskje ikke så realistisk å tro at vi kan nå de unge håpefulle ved å tre inn på deres arenaer på verdensveven. Utfordringen vår vil etter hvert bli at ungdommene våre tar med seg sine brukervaner når de blir eldre, også i profesjonell sammenheng. I en rapport fra CIBER: ”Information behaviour of the researcher of the future” hevdes det at selv om den yngre generasjon er fortrolig med bruk av pc og internett, så bruker de kun de mest grunnleggende søkeverktøy og besitter ikke de kritiske og analytiske ferdighetene til å vurdere den informasjonen de finner på nettet. For å møte disse brukergruppene må abm-sektorens institusjoner vurdere å åpne sine ressurser, både kataloger og fulltekst, for søkemaskiner.   

Brukermedvirkning skaper mulighet for både bedre og mer relevante tjenester. Brukermedvirkning innebærer å ta brukerne på alvor og legge til rette for en samtale i det offentlige rom med utgangspunkt i abm-sektorens samlinger. Ved å involvere brukerne og spille på deres kunnskaper, nysgjerrighet og interesser, vil sektoren kunne få beriket sine egne samlinger. Vi ønsker engasjement fra brukerne rundt egen institusjon. Da må vi legge til rette slik at dette engasjementet blir mulig å spille på.   

Abm-institusjonene har i sitt samfunnsoppdrag å drive formidling. I vår formidling må vi involvere brukerne fordi formidling nettopp handler om kommunikasjon. Kommunikasjon er per definisjon noe som går begge veier. Det må være slutt på tiden da arkiv, bibliotek og museer porsjonerte ut sin kunnskap til allmennheten som lyttende tok imot «sannheten». I dag er det i stor grad etterspørselen fra kunnskapssamfunnet som styrer behovet, og det er i sektorens egeninteresse å formidle. Det har vært en utvikling fra å snakke om informasjon, til kommunikasjon og nå konversasjon. Det er åpenbart at vi ikke snakker om avsender og mottaker mer, men om dialog mellom to parter. Ved å inkludere brukerne legger vi til rette for den helt nødvendige dialogen.

Posted in Ukategorisert | Leave a Comment »

4.1 Nytten for abm-institusjoner

Posted by Anders Olsson den 11.08.09

”Det er ein velkjend samanheng mellom teknologiutvikling og utvikling av nye produkt, nye formidlingsmåter og metoder. Dette har også innverkning på utviklingen i kunstfeltet og kulturnæringene og har dannet utgangspunkt for en rekke nye produkter der ulike kulturuttrykk er viktige innsatsfaktorer. Særleg har informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vist seg å ha transformerende effekt på flere samfunnsområde, og har også hatt stor innverkning på formidling av ulike kulturelle uttrykk.” (Stortingsmelding nr 22 (1999-2001), Kjelder til kunnskap og oppleving). 

Spørsmål alle institusjonsledere bør stille seg når de blir presentert for noe nytt er:

  1.  Hva kan vi oppnå med dette? 
  2. Hva vil det kreve av oss?

Hva kan abm-sektoren oppnå med å anvende verktøy som blogg, kommentarfunksjoner, eller legge til rette for brukergenerert innhold og å delta i ulike nettsamfunn?

 Et illustrerende eksempel frå Sogn og Fjordane

Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane har siden ca. år 2000 hatt kommentarfunksjoner på bilder av utvandrere til USA. Gjennom årene har det kommet inn mye viktig stoff. Erfaringene ble videreført da Fylkesarkivet for få år siden begynte å publisere bilder fra fotoarkivet etter fotografene Johan R. Døsen og Samson Brathole i Luster kommune. Svært kompetente brukerkommentarer kom inn. Fylkesarkivet hadde lite opplysninger om fotografiene og benyttet nettet bevisst for å gjøre noe med dette. Bildene ble satt inn i en sammenheng omtrent uten at de selv løftet en finger. Fylkesarkivet kontaktet også brukere og startet et formelt samarbeid om registrering av opplysninger til bildene.

Man så også at kommentarfunksjonen ble brukt til å korrigere eller utdype de billedtekstene som Fylkesarkivet allerede hadde lagt ut. Noen ganger endret Fylkesarkivet billedtekstene på grunnlag av de nye opplysningene, andre ganger ble kommentaren stående som ekstra informasjon. Etter hvert som tilgangen på kommentarer økte, ble det umulig å følge opp med redigering av eksisterende tekster. Man viste da de nye kommentarene sammen med de gamle, men gjorde det tydelig hvem som hadde bidratt med hva. 

Kommentarene ble publisert umiddelbart, men det gikk samtidig et epostvarsel til webmaster som inneholdt den nye kommentaren. Man var med andre ord ikke sikret mot at tull og tøys ble publisert, men hadde mulighet til raskt å rette det opp i etterkant. Avsender fikk straks en automatisk generert epost med en takk for opplysningene. Det er viktig å understreke at det svært sjelden kom inn upassende kommentarer.

Vi kan altså utnytte det ulike sosiale teknologiene til å samle opplysninger. Her har abm-sektoren en gylden mulighet: Sektoren sitter på enorme mengder kildemateriale, og ikke sjelden oppleves det at vi mangler dekkende metadata. En slik kommentarfunksjon er sosial teknologi i sin aller enkleste form: Publikum får muligheten til å bidra ved å sende sitt bidrag gjennom et webskjema.

Neste steg i utviklingen mot en fullverdig «sosial tjeneste» vil være å legge til rette for at personer som kommenterer innhold også kan kommunisere direkte seg imellom. Et slikt verktøy bør ikke utvikles av abm-sektoren. Her er nok den beste strategien å legge til rette for deling av lenker (widget) inn i eksisterende nettsamfunn (der abm-institusjonene også selv er deltakere). 

En annen type brukermedvirkning, er å legge til rette for at publikum selv kan merke («tagge») innhold med merkelapper som de synes gir mening. Resultatet vil bli andre kategorier og emneord enn dem vi som fagpersoner bruker i våre fagsystem (ASTA, Primus m fl.). Vi har fått en ‘folksonomi‘ (kollaborativ merking, sosial merking, sosial indeksering), i tillegg til vår egen faglig baserte taksonomi. På samme måte som i en wiki vokser det etter hvert frem en kollektiv intelligens om hvordan publikum synes det er naturlig å strukturere innholdet i institusjonenes fagdatabaser. En folksonomi skal ikke erstatte institusjonenes faglig funderte kategorier, men gi kunnskap om hvordan det er naturlig for publikum å strukturere innholdet. Etter hvert som folksonomien utvikler seg blir den en nyttig navigasjonsakse inn i institusjonenes digitale ressurser.  

Hva så med blogg? Hva kan abm-sektoren bruke dette til? 

Museum X planlegger en utstilling om 80-tallet. I stedet for at de ansatte ved museet selv setter sammen utstillingen i en (for publikum) lukket prosess, publiserer de sine tanker og ideer i bloggen sin. De er ennå tidlig i planleggingsfasen, og de vet at det de nå publiserer i bloggen er uferdige tanker.

De bestemmer seg for å be sitt nettpublikum om hjelp. Gjennom museets egen blogg inviteres alle til å komme med innspill om hvilke gjenstander som best definerer 80-tallet for innbyggerne i regionen. Bloggen fungerer som et diskusjonsforum der prosessen med planleggingen av utstillingen skjer for åpne dører. Museet legger ned en del arbeid i å svare på kommentarer og å holde bloggen oppdatert om progresjonen ved museet, men det oppstår også diskusjoner innbyggerne imellom.

Utstillingen blir etter hvert klar for lansering og innspillene de fikk gjennom bloggen førte til at resultatet ble annerledes enn museet så for seg tidlig i planleggingsfasen. Til gjengjeld er det tydelig at utstillingen engasjerer. Publikum strømmer på: De vil jo se resultatet av prosessen de var med på, og diskusjonene har ført til at 80-tallet er skikkelig ”hot” i regionen.

Poenget her er selvsagt involvering og deltagelse. Ikke så overraskende, ettersom dette er sentrale ingredienser i all god toveis kommunikasjon. Sosiale teknologier gir oss muligheten til å la «alle» delta og si sin mening på en svært effektiv måte.

Dersom abm-institusjonene utnytter de sosiale teknologiene til økt samfunnsdeltagelse og åpner opp for at folket kan kommentere, klassifisere, diskutere og dele (distribuere) lenker fra institusjonenes nettressurser inn i (lukkede) nettsamfunn, kan vi trygt si at dette utfordrer og forandrer sektorens rolle som forvalter av kulturhistorisk sannhet. Vi snakker både om demokratisering av definisjonsmakt og nye roller for institusjonens ansatte som faglige autoriteter. 

Kort oppsummert:

Mulighetene med de sosiale teknologiene i sektoren er:

  • Institusjonene kan høste ny kunnskap om sine samlinger på en effektiv måte
  • Institusjonen får muligheten til å involvere flere i institusjonens «indre liv»
  • Institusjonene engasjerer mer og flere ettersom de gir innbyggerne økt eierskap til sine aktiviteter (jfr forrige punkt)
  • Institusjonene når ut til flere målgrupper ved å bruke flere kanaler/formidlingsstrategier (husk: 1.5 millioner nordmenn har en Facebook-konto)
  • Institusjonene får fram et rikere og mer sammensatt bilde av den kulturarven de forvalter ved at kunnskapsrike mottakere også blir avsendere av metadata
  • Involveringen og deltagelsen på nettet kan føre til økte fysiske besøk 
  • Man etablerer en kommunikasjonskanal for enklere og mer direkte dialog med brukerne

Noen viktige utfordringer for institusjonene vil bli:

  • Kompetanseheving og holdningsendringer i sektoren
  • Rollen som forvalter av sannhet på institusjonenes fagfelt utfordres
  • Økt innsats knyttet til denne formen for formidling, eventuelt å slutte med noe annet

Dersom målet er økt engasjement, kunnskap og samfunnsdeltakelse knyttet til sektorens fagområder ved hjelp av sosiale og mobile teknologier, må institusjoner samtidig evalueres og belønnes ut fra hvordan de presterer på dette feltet. I denne sammenhang er for eksempel trafikkmåling på institusjonenes hjemme- eller prosjektsider som en relevant aktivitetsindikator sammen med fysiske besøk, antall utstillinger og lignende, noe som bør etableres.

Posted in Ukategorisert | 1 Comment »

4. Hvorfor skal abm-institusjonene anvende disse teknologiene?

Posted by Anders Olsson den 11.08.09

I rapporten «eNorge 2009 – det digitale spranget» kan vi lese at «regjeringen ønsker et kunnskapssamfunn hvor alle kan delta, og hvor potensialet i informasjonsteknologien utnyttes». http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/it-politikk__enorge/eNorge-2009.html?id=439499).

Dette dreier seg altså ikke bare om teknologi, men om måten vi kommuniserer, arbeider, lærer, og innretter offentlig sektor på – og om hvordan verdiskaping fremmes og formes i det norske samfunnet.

Det viktigste poenget med de sosiale teknologiene er at de endrer internett (forstått som www) fra å være en formidlingskanal til å bli en kommunikasjonskanal. (Jfr. tredelingen av nivåene i innledningen av «sosial teknologi»). Informasjonen kan gå mellom avsender og mottaker, men også mottakerne i mellom. Da «dotcom-boblen» brast høsten 2001 var det tjenester tilrettelagt for deltagelse og brukergenerert informasjon som sto igjen i askehaugen etter at røyken hadde lagt seg. (http://www.oreillynet.com/pub/a/oreilly/tim/news/2005/09/30/what-is-web-20.html).

Den formidable suksessen til Wikipedia er alene et bevis på at vi ønsker å dele vår kunnskap med andre (mot at andre deler sin med oss). Mye skjult kunnskap har fått utløp på internett og Wikipedia. Det kan se ut som at vi rett og slett har et grunnleggende behov for å dele vår kunnskap med andre. Noen av oss har kanskje kunnskap om et fag eller emne som vi ikke får brukt eller vist på jobben, andre syns det er faglig tilfredsstillende å skrive artikler som kan videreutvikles eller anerkjennes av andre fagpersoner. Mengdens selvjustis bidrar til at feil blir rettet opp, og nye opplysninger blir føyd til. Resultatet blir en slags kollektiv hukommelse og intelligens.

Posted in Ukategorisert | Leave a Comment »

3.2 Sosiale nettjenester anvendt i sektorene

Posted by Anders Olsson den 05.08.09

I abm-sektoren har bibliotekene kommet lengst i å benytte sosiale teknologier, et bevisst grep for å kunne nå ut til nye brukere, på nye arenaer. Dette kapittelet baserer seg derfor mest på eksempler fra denne sektoren. Nettsteder som Flickr, YouTube og Wikipedia er noen av de mest besøkte nettstedene. Flere og flere bibliotek finner det derfor naturlig å være til stede med eget innhold på disse tjenestene.

 Blogg og RSS

Blogg og RSS (nyhetsstrømmer) er de tjenestene som flest bibliotek har tatt i bruk. Dette gjelder både folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. RSS brukes både til å presentere nye titler fra bibliotekbasen på eget nettsted og et tilbud til brukerne for å holde seg oppdatert ved hjelp av egne RSS-lesere/levende bokmerker. Nasjonalbiblioteket er eksempel på et bibliotek som tilbyr sine nyheter som RSS. Et annet eksempel på RSS finner man hos BIBSYS (http://www.bibsys.no/wps/wcm/connect/BIBSYS+Nettsted/RSS). Blogger brukes gjerne til bokanmeldelser og til å presentere spesielle tjenester. Drammensbiblioteket har f. eks. en blogg for dataspill og populærkultur: http://bibpop.wordpress.com/. Stavanger bibliotek markedsfører aktivt ”Bibliotekarenes blogg-bonanza”, der bloggene gir tips og anbefalinger om musikk og film, tegneserier, spill og litteratur generelt.

Flickr og YouTube

Flickr er også en mye brukt tjeneste på bibliotekene. Bilder av biblioteket og bilder fra ulike arrangement er populært å gjøre tilgjengelig. I tillegg bruker noen bibliotek også flickr til å legge ut bilder fra egen lokalhistorisk fotosamling. Aurland folkebibliotek har gjort dette med et utvalg av bilder (http://www.flickr.com/photos/aurland/ ). Drammensbiblioteket har laget noe de kaller «libcasts» som blir presentert på YouTube. «Libcasts» brukes til å presentere bibliotekets tjenester og til bokanmeldelser http://www.youtube.com/user/drammensbiblioteket.

 Facebook og MySpace

Facebook og MySpace brukes også av enkelte bibliotek.  Bergen offentlige bibliotek bruker MySpace i sin presentasjon av lokale Bergensartister (http://nettbiblioteket.no/bergensartister/). Facebook brukes av bibliotek blant annet til å promotere arrangementer. Du kan også bli «fan» av biblioteket ditt. Dette er også noe som Oslo byarkiv har lagt til rette for i Facebook. I denne sammenhang kan også prosjektet dagligliv.no og Kulturminneåret 2009 nevnes, der Sekretariatet for Kulturminneåret 2009 laget egne sider på Facebook som markedfører prosjektene. Også Oslo Byarkiv har en vennegruppe på Facebook.

 Prosjekter som baserer seg på nettsamfunn

Flere prosjekter er i gang når det gjelder sosiale nettverk/vennesteder:

Den nye versjonen av Reaktor.no http://www.minreaktor.no/frontpage og Eikerungdom.no http://eikerungdom.no/ er eksempler på dette. I tillegg finnes det et populært nettsted for deling av litterære tekster som Nordland fylkesbibliotek driver: Skrivebua.no http://www.skrivebua.no. Fanfiction.no er et nettsamfunn hvor ungdom legger ut egne tekster i en helt egen sjanger kalt fanfics. http://fanfiction.no/. Blant andre prosjekter kan også nevnes Digitalt fortalt http://www.digitaltfortalt.no som er ABM-utviklings satsing i Kulturminneåret 2009 og der publikum i tillegg til å lage sine egne fortellinger om kulturminner også kan kommentere og dele med andre. Et lignende propsjekt er Kuling http://kuling.net der Museum Nord m.fl. har utviklet en pedagogisk tilrettelagt internettressurs for både skoler og andre interesserte. Resultatet er en lokal kulturhistorisk database som i stor grad produseres på dugnad. Kuling kan også sees på som et lokalt bidrag i den nasjonale digitale kunnskapsallmenningen. Også prosjektet Rockipedia http://www.rockheim.no/rockipedia/, en wikipedialøsning med temaet norsk pop- og rockhistorie, prøver å ta i bruk sosiale teknologier. Prosjektet er startet opp av Rockheim/Ringve museum og de videre planene innholder også etableringen av en Second Life-inspirert virtuell versjon av Rockheimmuseet: Virtuelle Rockheim.

Norgesbiblioteket i Second Life

Second Life (SL) er en internettbasert virtuell 3D-verden, lansert i 2003 av Linden Lab. I mars 2008 hadde SL mer enn 13 millioner registrerte kontoer. Norgesbiblioteket i Second Life har som mål å gi bibliotekansatte i Norge erfaring med virtuelle verdener og tilby publikumstjenester i en virtuell verden (VR). Prosjektet som drives av Vestfold fylkesbibliotek har valgt Second Life for å bli kjent med virtuelle verdener og deres iboende potensial som møte- og læringsarena, kommunikasjons- og formidlingsplattform. Bruk av virtuelle verdener i arbeidslivet er økende, også for ikke-kommersielle sektorer som utdanningsinstitusjoner, bibliotek og andre offentlige instanser. Man ser flere og flere eksempler på applikasjoner som lar deg koble deg på en virtuell verden som en del av arbeidsverktøyene på lik linje med tilgangen til epost, chat, telefon, osv. Tendensen er økende fordi virtuelle verdener tilbyr en måte å møtes på som er anvendelig, hensiktmessig og god for mange. Teknologien går i retning av å bli mindre og mindre plattformavhengig – det vil si at du kan bevege deg fra en VR til en annen i større grad. Se prosjektets blogg for mer informasjon http://virtueltbibliotek.wordpress.com/. I tillegg har Høgskolen i Molde i samarbeid med Høgskolen i Kalmar og Central University of Missouri lansert et felles prosjekt/campusområde i forbindelse med fjernundervisning.

LibraryThing for Libraries

Sommeren 2008 testet Stavanger bibliotek ut LibraryThing for Libraries (LTFL) (http://www.librarything.com/forlibraries) i bibliotekkatalogen. Hensikten var å berike den enkelte katalogpost med informasjon fra LibraryThing. Erfaringene var så gode at de vil benytte dette videre. Tjenesten foreslår lignende bøker og andre utgaver etter hvilke sammenhenger det er mellom forskjellige bøker og verk i LibraryThing. Det er kun bøker som er i egen katalog som foreslås. Forslag fra LTFL kan så langt bare brukes for bøker, og den er absolutt best på engelskspråklige bøker.  

Del med andre og kommentarfunksjon

Nasjonalbiblioteket har fått «Del med noen» funksjon på søket, dvs del på Facebook, på egen blogg osv (http://tinyurl.com/bc2xcj). Biblioteksystemet Bibliofil tilbyr også dette, eksempel på søk i Drammensbibliotekets base (http://tinyurl.com/a638xd). Alle bibliotek som har tjenester på f. eks. YouTube, Flickr og MySpace har automatisk også mulighet for å få kommentarer på det som er lagt ut. I tillegg har f. eks. Nasjonalbiblioteket lagt til rette for kommentarer på egne nettjenester (http://www.nb.no/vademecum/kommentar.php). Prosjektet Digitalt fortalt har også lagt til rette for disse funksjonene.

UBIT 2010

Prosjektet bruker blogg som prosjektverktøy for å formidle nyheter og prosjektresultater (http://ubit.blogs.bibsys.no/ubit2010/). UBIT 2010 er et omfattende prosjekt. De områdene som går direkte på sosiale teknologier er følgende:

  • Vurdering og valg av interne arbeidsredskaper som f. eks. bloggverktøy (WordPress), nyhetsstrømlesere (Bloglines). 
  • Google: Medvirke til at bibliotekets ressurser i størst mulig grad blir tilgjengelig fra Google-tjenester. Prøve ut nettsky-verktøy som f.eks. Google docs. 
  • Min side: Vurdering av behov for personlige profiltjenester; bruk av iGoogle eller lignende; eventuell egenutvikling. 
  • Applikasjonstillegg: Utvikling og utprøving av plugins, add-ons, widgets og gadgets for forskjellige plattformer. 
  • Utprøving av forskjellige sosiale arenaer (Facebook, Second Life osv). 

Digitalarkivet og brukerfora 

Digitalarkivet ble lansert i januar 1998 som et samarbeidsprosjekt mellom Historisk Institutt ved Universitetet i Bergen og Statsarkivet i Bergen. Relativt raskt opparbeidet det seg en ganske stor brukerbase. Med innlemmelsen av de lands­dekkende folketellingene fra 1865 og 1900 økte tallet på daglige brukere sterkt. I dag er det hver dag inne mellom 15 000 og 17 000 brukere. Helt fra oppstarten var brukerne svært aktive, og henvendte seg på epost eller telefon i så sterk grad at det ble vanskelig å følge opp. Våren 1999 ble det derfor etablert interaktive fora på nettet. Hensikten var å sikre at brukerne fikk svar på sine spørsmål. Siden mange var interessert i det samme, og spurte om det samme, ventet man en effektiviseringsgevinst ved å kunne vise til tidligere tema og innlegg. I tillegg viste det seg raskt at institusjonen fikk god hjelp av brukerne til å finne svar på spørsmål av både teknisk art eller om kilder. Nå besvarer brukerne selv mellom 80 % og 85 % av alle spørsmålene, i alt nær 8500 spørsmål i året.

Ikke lang tid etter lanseringen av Digitalarkivet begynte brukerne å spørre om de kunne få sende inn sitt materiale. Dette materielt ble samlet under ”Digitalpensjonatet”. Materialet ligger ute i samme søkesystem som de andre filene i Digitalarkivet, men hver produsent har sin egen side, og kan bruke sin egen logo. Digitalpensjonatet har vokst jevnt og stødig, og har nå i overkant av 200 bidragsytere. Av de 675 nye filene som ble lagt ut i 2008, var langt over 600 i Digitalpensjonatet.

Digitalarkivet er i dag svært godt fornøyde med at brukerne selv besvarer mer enn 80 % av spørsmålene, og leverer mer enn 80 % av det materialet som blir lagt ut på nett. Brukerne tilfører nettstedet positivitet, engasjement og dugnadsånd. Brukerne selv er også svært godt fornøyde ut fra de spørreundersøkelser som gjennomført.

Posted in Ukategorisert | Leave a Comment »

3.1 Mobil teknologi anvendt i sektorene

Posted by Anders Olsson den 05.08.09

Når det gjelder bruk av mobil teknologi i abm-sektorene kan man grovt sett skille mellom ikke-stedbunde (og mer funksjonelt rettede tjenester), og stedbundne (og primært formidlingsrettede tjenester). Eksempler på ikke-stedbunde tjenester er spørsmål via sms, søk i databaser, bestilling via mobilt utstyr. Eksempler på stedbundne tjenester kan være mobile byguider for publikum.

Teknikk og kompetanse

De fleste ikke-stedbundne tjenestene som er laget, er basert på telefonen som mottager av informasjon, i en en-til-en forståelse (jfr de tre nivåene av interaksjon omtalt tidligere i rapporten).

De stedbudne løsningene spenner fra spesialutviklede systemer for mobil formidling i utstillinger eller institusjoner, til teknologi utviklet for mobiltelefoner/mp3-spillere som avspillingsutstyr. Variasjonene er store, men et fellestrekk er at de fleste løsningene har vært kostbare å implementere og at det ennå ikke eksisterer standarder på dette feltet. Løsningene er ofte ressurskrevende å vedlikeholde og drifte, både teknisk og innholdsmessig. I tillegg er det et problem at kompetansen på bruk av utstyret og levering av innhold fra institusjonene ofte er for dårlig. Institusjonene makter ikke å sikre stabil drift eller videreutvikle tilbudene.

Formidling

Formidling tilpasset mobile enheter er ikke det samme som formidling på verdensveven eller i utstillingslokalet. Man kan besøke de fleste websider fra en mobiltelefon, men mobilitetsaspektet, lydopplevelsen, den lille skjermen og andre egenskaper ved mobiltelefonen gjør mobil formidling til noe formidlingsmessig helt eget. Videre utvikling må ta høyde for særtrekk ved teknologien og utnytte det potensialet som ligger i denne formen for formidling. Bevegelse, GPS-soner og trigging av informasjon kan gi spennende muligheter i denne sammenheng.            

Majoriteten av tjenester som finnes i dag, tilbyr vanligvis informativ basisinformasjon med et tradisjonelt preg – gjerne knyttet til formidlingen av et objekt eller et sted. Mer eksperimenterende formidling, slik som dramatiseringer, fortellerkonsept, bruk av multimedia eller interaktive grep er generelt fraværende. Noen unntak er de dramatiserte fortellingene i mobilguiden på Erkebispegården og bruk av fortellerkonsept i PDA-guidene på Sør-Trøndelag kystmuseum (se status under).

Markedsføring

Mobile tjenester i abm-sektoren har generelt vært lite markedsført og publikum har i liten grad kjennskap til at de eksisterer. Markedsføringen av mobile tjenester må sees i sammenheng med virksomhetens øvrige tilbud. Et viktig spørsmål er: I hvilke kanaler kan institusjonen gjøre sine mobile tjenester kjent.

Mobile tjenester i bibliotekene 

Disse er foreløpig lite utbygd, men noen tjenester finnes. De fleste kan karakteriseres som ikke-stedbundne, snarere enn stedbundne formidlingsrettede tjenester:  

  • På tjenesten «Biblioteksvar» kan du sende spørsmål som sms til den nasjonale spørretjenesten. 
  • Biblioteksystemene tilbyr i ulik grad tjenester via mobilen til brukerne. Eksempel på slike tjenester er søk i kataloger, reservering og fornyelser. Du kan også få beskjed når bestilt materiale er mottatt. Biblioteksystemene Aleph og Bibliofil er de som har kommet lengst med å tilby denne typen tjenester i Norge. Eksempel på dette er Stavanger biblioteks tjeneste MoBib.
  • Den nasjonale nettstedet «Skrivebua» lar deg laste opp tekster fra mobilen din. Dette er en tjeneste hvor ungdom publiserer egne tekster. 
  • Et annet prosjekt som ikke er et rent biblioteksprosjekt, men som har en litterær tilknytning, er fortellernettstedet ”Tekstopia” (http://www.tekstopia.no). Nettstedet er en samling av litteratur som handler om steder og inviterer hvem som helst til å delta. I tillegg tilbys muligheten å høre teksten opplest på mobiltelefonen (Mobil-link: tekstopia.no/m). 

Mobile tjenester i arkivene

 Det er få mobile tjenester i arkivene: 

  • I Bergen Byarkiv har de utviklet en Audioguide for blinde og svaksynte (basert på iPod-spillere) i forbindelse med en utstilling 
  • I Møre og Romsdal og i Sogn og Fjordane kan man nå databaser over stedsnavn, foto og artikler via mobiltelefoner eller PDAer

Mobile tjenester i museene
Museumssektoren har engasjert seg noe mer i bruken av mobil formidling. Her dominerer de stedbundne formidlingsrettede tjenestene, og eksempler på dette er:

  • I Sogn og Fjordane tilbys det flerspråklige audioguider i mp3-format for både lokal bruk og nedlasting fra internett fra Sunnfjord Museum, Sogn Folkemuseum og Lærdalsøyri sentrum.
  • I Oslo har blant annet Astrup Fearnley Museet brukt mobil teknologi for å formilde kunst i museet.
  • Via mobiltelefoner kan man også få audioguider i Oslo sentrum og Vigelandsparken. Norsk sjøfartsmuseum, Norsk Folkemuseum, Nasjonalgalleriet og Munch-museet tilbyr også forskjellige mobile løsninger til publikum.  
  • På Kistefoss Museum har de tatt i bruk en PDA-guide som forteller om anlegget.  
  • I trøndelagsfylkene finnes det forskjellige mobile guider via mobiltelefon eller PDAer i Nidarosdomen og Erkebispegården, på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseet, på Sør-Trøndelag Kystmuseum og på Norveg Kystmuseum.  
  • Agderfylkene tilbyr flerspråklige audioguider i mp3-format for både lokal bruk og til nedlasting fra internett fra blant annet Grimstad, Kristiansand og Færnes. 
  • I Rogaland kan man benytte tilsvarende tilbud med mobil byvandring via mp3 i Haugesund og Stavanger, og Rogaland Kunstmuseum har prøvd ut podcastformidling av kunstutstillinger til publikum.
  • Et annet prosjekt som har gjort liknende var det såkalte Move-prosjektet i Lofoten. Der samarbeidet Telenor R & D med lokale institusjoner og lokalt næringsliv og utviklet en mobiltelefontjeneste med både søke-, attraksjons- og formidlingstilbud.
  • I prosjekt Nordsjøruten (North Sea Trail) tilbys formidling via mobiltelefon/PDA på utvalgte punkter langs hele kysten fra Rogaland til Østfold.

Posted in Ukategorisert | Leave a Comment »

2.2 Sosiale teknologier

Posted by Anders Olsson den 05.08.09

Det sosiale i sosiale nettverk

I tidlig verdensvevalder var det liten eller ingen form for toveis kommunikasjon med brukerne. Dette gjaldt primært www-tjenester, som tross alt bare var en liten del av mulige internett-tjenester. (Med www-tjenester menes alle tjenester som går over http-protokollen, og som kan nås via en nettleser, som eksempelvis hjemmesider). 

Grovt sett kan vi dele tjenestene på verdensveven inn i tre nivåer ut fra graden av interaksjon. De ulike nivåene kan beskrives på denne måten:

  1. Tjenesteansvarlig sender ut informasjon (i form av html-dokumenter).  Brukeren mottar og leser.
  2. Tjenesteansvarlig inviterer til kommunikasjon med brukeren. Brukeren kan gå i dialog med avsenderen, en såkalt en-til-en-kommunikasjon.
  3. Tjenesteansvarlig har tusen brukere, og de tusen brukerne gis mulighet til å kommunisere med hverandre.  

Sosiale teknologier kjennetegnes av at de forholder seg til nivå tre i størst mulig grad. Tjenesteansvarlig trenger ikke engang å delta selv, men legger til rette for sosial interaksjon mellom brukerne.    

Typiske trekk ved dagens nettsamfunn og tjenester som har en sosial dimensjon er: 

  • Brukergenerert innhold
  • Kommentarfunksjoner
  • Enkel innholdsutveksling
  •  Tagging av dokumenter, lenker og annet innhold 

Eksempler på nettsamfunn/sosiale teknologier:

Eldre eksempler på sosiale teknologier:

  • Epostlister
  • Diskusjonsgrupper, chatte-tjenester (MSN)  

Moderne sosiale nettverk kan utnytte all funksjonalitet utelukkende via nettleseren uten installeringer av programvare (som f. eks. Second Life krever). Veien til deltagelse i sosiale nettverk er altså blitt enda kortere enn tidligere. Det finnes også noen andre generelle trender som i sterk grad påvirker de sosiale arenaene, og som vi må ta i betraktning. 

  • Konvergens-prinsippet (sammensmelting av tele, eter og media)
  • Mobiltelefon-utvikling: hi-tech i dag – allment i morgen.
  • Generell teknologiutvikling på internett, programvare og infrastruktur 
  • Standardisering rundt mobiltelefonformidling i tjenestebygging
  • Spillteknologi
  • Sanntidsaspektet er mer i fokus

I 2007 laget Dr. Michael Wesch fra Kansas State University videoen ”The machine is us/ing us”, om hvordan verdensvevens sosial teknologier påvirker oss som mennesker (http://www.youtube.com/watch?v=6gmP4nk0EOE).

Senere samme år presenterte han ”A vision of students today”, som oppsummerer de viktigste kjennetegnene ved dagens studenter – hvordan de lever og lærer, hvordan de bruker mobile og sosiale teknologier som en naturlig del av livet. (http://www.youtube.com/watch?v=dGCJ46vyR9o). 

Dette understreker at alle abm-institusjoner, også innen høyere utdanning, har store utfordringene med å tilpasse seg den virtuelle verden deres primærbrukere befinner seg midt oppe i. 

Spill og sosiale trender

Spill som installeres på brukernes pc eller benyttes i konsoller (playstation, xbox, DS mm) har fått en klar dreining mot interaksjon på nettet med andre brukere.

Det er også en sterk framvekst av sosiale spill på nettsamfunn som Facebook. Disse krever ikke installasjon av noe programvare, og legger seg som et tilbud på de eksisterende sosiale nettverkene. Det engelske firmaet Playfish har, etter kun et års drift, allerede 25 millioner registrerte brukere. Dette er viktige utviklingstrekk ved spillteknologien som også abm-institusjonene må forholde seg til.

Sosiale teknologier er i ferd med å bli det viktigste elementet i publikums digitale livsstil. Dette er en trend som trolig vil gå fortere og fortere.

Posted in Ukategorisert | Leave a Comment »

2.1 Mobile teknologier

Posted by Anders Olsson den 05.08.09

Tradisjonelt sett har all webformidling og tjenester på nettet forholdt seg til stasjonære pc’er. Bærbare pc’er, PDAer, og sist, men ikke minst, nyere og kraftigere mobiltelefoner har ført til at folk ikke lenger er bundet til kontorplassen eller hjemmet for å ta del i opplevelser via internett eller telenettet.

Mobil teknologi vil i denne rapporten bli forstått på to måter:

  1. Som ‘bruk av mobiltelefon’ (ikke stedbunden/lokasjonsavhengig) for informasjonsinnhenting eller -sending 
  2. Som ‘bruk av utstyr i formidlingen på stedet’ (stedbunden/lokasjonsavhengig)

Telefonen vil nok i framtiden spille en sentral rolle på begge disse områdene, men den er kun en av flere potensielle kanaler for informasjon. Det finnes annet utstyr (f. eks. PDAer) som også kan brukes i begge forståelser av begrepet. 

Teknologi

Valg av teknologi i mobil formidling er viktig og telefonen vil stå i en særstilling fremover. Denne har folk med seg, og alle telefoner vil etter hvert kunne vise multimedia, sikre korrekt lokalisering(GPS), koble seg på internett (wifi) og kunne benytte trigger-mekanismer via GPS og trådløs teknologi som blåtann. Likevel må det påpekes at brukeropplevelsen per i dag kan bli bedre.  

Per i dag er brukerne primært bare mottagere av informasjon, men med tiden vil mobiltelefonens muligheter også utnyttes på den sosiale arenaen, og brukerne vil kunne bidra med informasjon via telefonen. Det finnes allerede tjenester som kombinerer disse to teknologiene. Installerbare programmer (klienter) for epost-tjenester, facebook og twitter er blitt vanlige, og teknologien brukes også til lokasjonsbestemmelse. Teknologien gir folk flest mulighet til f. eks. å fotografere et kulturminne og stadfeste disse. Potensialet for medvirkning her er stor, men foreløpig lite utforsket. 

Tekniske forhold

Nedenfor finnes noen eksempler på utstyr og deres potensial til bruk i mobile tjenester (både stedbundne og ikke stedbundne).

 Teknisk utstyr 

  • Mobiltelefoner, Blackberry
  • PDAer (små datamaskiner med telefonmulighet)
  • Ipod / MP3-spiller
  • PSP (håndholdt spillutstyr)
  • E-bøker   

Hvis det kreves en form for kommunikasjon med nett eller server, må f. eks. utstyret kommunisere over følgende protokoller: 

  • GPS (posisjoneringssystemer)
  • Wifi (trådløst nett som gir tilgang til tjenester på verdensveven over http-protokollen)
  • GPRS, Edge, 3G, HSDPA mm (tilgang til internett over telefonsystemet)
  • Blåtann/Bluetooth (lokal oppkoblingsprotokoll med rekkevidde på ca. 10 meter)
  • RFID (Lokalt posisjoneringssystem)
  • SMS/MMS    

Mobilt utstyr har en rekke egenskaper som kan utnyttes, blant annet:

  • Stor lagringskapasitet
  • Multimediafunksjoner
  • Posisjonering/triangulering
  • Trigging av tjenester
  • Utstyret er med deg der du er, og kan gi merverdi til opplevelsen ved på-stedet-formidling og tilgang til tjenester på nettet over alt

Posted in Ukategorisert | Leave a Comment »

1.2 Mandat og avgrensninger

Posted by Anders Olsson den 05.08.09

Mandat

Denne rapporten er skrevet på grunnlag av et oppdragsnotat fra ledergruppa i ABM-utvikling 12. august 2008. Der pekes det på at det er behov for å øke fokus på de muligheter som ligger i bruk av mobile og sosiale teknologier i abm-sektorene. For å gjøre abm-institusjonene til relevante samfunnsaktører, er det viktig at de har god kompetanse på sosiale teknologier/web 2.0, og at de også engasjerer seg i bruken av disse verktøyene. Nye og andre formidlings- og tjenestemuligheter som kan etableres ved hjelp av mobile mottakere (primært mobiltelefoner) må utvikles. Ledelsen i ABM-utvikling skisserte i oppdragsnotatet at arbeidet vil gå i flere faser. Første fase avsluttes med levering av denne rapporten. I andre fase skal man ta tak i de overgripende strategier for det videre arbeidet med de digitale utfordringene i ABM-utvikling, og se på de problemstillingene arbeidsgruppen reiser for de tre ulike sektorene.

I mandatet står det at gruppen skal: 

  • Gi råd om hvordan sosiale og mobile teknologier kan være med å styrke dialogen og debatten om de digitale utfordringene i abm-sektoren. Dette bør også omfatte gruppens konkrete arbeid og være tilstede i rapporten
  • Gi en kort statusoversikt for abm-sektoren om bruken av mobile og sosiale teknologier 
  • Gi råd om hvordan arbeidet på disse områdene best kan legges opp frem mot 2014
  • Peke på konkrete tiltak som bør prioriteres fra 2009 og frem mot 2014
  • Vurdere hvordan man best kan øke interessen og kompetansen på disse feltene i fagmiljøene og i institusjonene 

Rapporten har utgangspunkt i mandatet og er resultat av et felles diskusjons- og skrivearbeid. Våre refleksjoner kan ikke betraktes som endelige eller fullstendige i forhold til de utfordringene som sektoren står overfor, men utgjør snarere et utgangspunkt for videre diskusjon og meningsutveksling. Rapporten hviler på de gjennomganger og diskusjoner vi har hatt i gruppa, og på de innspill de individuelle gruppemedlemmene har kommet med. Innspillene reflekterer den erfaring og bakgrunn medlemmene har tatt med seg inn i arbeidet, hvilket kan innebære at vesentlige spørsmål i en fremtidig diskusjon ikke har fått det fokus det fortjener.    

Gruppens sammensetning

Arbeidsgruppen er satt sammen av representanter både fra egen organisasjon og fra ulike abm-institusjoner. Gruppen bestod av følgende deltakere:

  • Anders Olsson, ABM-utvikling (leder)
  • Lars Wenaas, ABM-utvikling (sekretær)
  • Hildegunn Bjørgen, ABM-utvikling
  • Petter Pedryc, IKA Kongsberg
  • Hege Hauge Tofte, Østfoldsmuseet
  • Jannicke Røgler, Buskerud Fylkesbibliotek
  • Øystein Åsnes, ABM Sogn og Fjordane og Kulturnett Sogn og Fjordane 

Petter Pedryc skiftet arbeidsgiver og flyttet, og han måtte dessverre trekke seg fra arbeidet etter de to første samlingene. Hans innspill er tatt med i rapporten, og de gjenværende medlemmene i arbeidsgruppen ønsker å takke ham for innsatsen.  Vi vil også gi hverandre en klapp på skulderen for et godt, interessant og faglig givende samarbeid.   

Gruppen har hatt fem arbeids- og diskusjonssamlinger i ABM-utviklings lokaler i Oslo i løpet av høsten 2008. Arbeidet ellers har utviklet seg gjennom skrive- og idéarbeid mellom samlingene. I tillegg ble det arrangert en halvdags workshop med en utvidet gruppe ”eksperter” på fagfeltene. Innledere var Petter Bae Brandtzæg fra Sintef, Dagny Stuedahl fra UiO/Sekretariatet for Kulturminneåret 2009 og Hjalmar Olsson fra Ord och Vision AB, og alle i arbeidsgruppen deltok. Temaet for dagen var generelle trender innen sosiale og mobile teknologier.   

Det avsluttende skrivearbeidet er gjennomført som en felles øvelse med kommentarer, kritikk og diskusjon rundt tematikk og formuleringer. I arbeidet med rapporten har gruppen brukt sosiale nettjenester som samarbeidsverktøy. Arbeidsgruppen håper at dette arbeidet blir et bidrag til å sette fokus på tematikken, og at rapporten kan brukes i utviklingsarbeidet knyttet til disse temaene i abm-sektoren.

Posted in Ukategorisert | Leave a Comment »