7 Forslag til konkrete tiltak 2009-2010

Rapport-oppfølging – Gruppen foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe med ansvar for å følge dette arbeidet videre, vurdere og supplere forslagene, og ta ansvar for iverksettelse og oppfølging av feltet.

Arbeidet må sentreres rundt tiltak ABM-utvikling har allerede i dag:

• Kompetanse: Kurs og kurspakker om teknologi og formidling
• Søknadsmidler: Hvilke innsatsområder det kan søkes penger til
• Kvalifisering av prosjektsøknader med fokus på gjenbruk, bruk av åpen kildekode, bruk av standarder, dokumentasjon, kompetanseheving osv.
• Infrastruktur: Oppgradering av eksisterende tjenester

E-læringsprogrammet ”23 ting” for abm-sektoren – Etter modell fra biblioteksektoren bør e-læringskurset ”23ting” utvikles til å omfatte hele abm-sektoren.

”23 ting” er et kurs som lar deg bli nærmere kjent med de viktigste sosiale teknologiene på nettet. Erfaring fra biblioteksektoren viser at behovet for denne typen kompetanse er stort. Kurset gir en ny forståelse av de tjenestene som blant annet ungdom bruker mye. Selve kurset for biblioteksektoren ligger åpent tilgjengelig på en egen blogg http://23tingom2null.blogspot.com/.  

Kurset er opprinnelig utviklet av Helene Blowers fra the Public Library of Charlotte & Mecklenburg County i USA og lisensiert under Creative Commons. Det norske kurset ble oversatt og tilpasset i 2007. I løpet av 2008 har mer enn 500 bibliotekansatte blitt kurset i Flickr, Youtube, RSS osv. Kursopplegget er en kombinasjon av samlinger og selvstudier med varighet av ca tre måneder.

Resultatene etter opplæringen i biblioteksektoren er så gode at det forslås at ABM-utvikling prøver å tilby dette til hele abm-sektoren. Målet med kurset er at ansatte i abm-sektoren skal utforske og lære om de viktigste sosiale teknologiene (web 2.0) på nettet og bli i stand til å bruke disse teknologiene i eget arbeid.

En tilpasning av ”23 ting” til hele abm-sektoren vil inneholde relevante eksempler fra både arkiv, bibliotek og museum. Kursingen vil foregå regionalt av lokale kursholdere. Kursholdere vil f. eks. kunne være personer som allerede har gjennomført ”23 ting”. Kursopplegget er så fleksibelt at det vil kunne være mange ulike modeller for selve gjennomføringen. For å få et nærmere inntrykk av hvordan kurset ble gjennomført i Buskerud, Vestfold og Østfold kan en se nærmere på denne bloggen http://tonull.blogspot.com. Et pilotprosjekt for å undervise pedagoger i videregående skole basert på «23 ting», tas denne våren i bruk på Lier vgs i Buskerud, http://w2null.wordpress.com. Høsten 2009 vil en tilpasset versjon av «23 ting» bli tilbudt innbyggerne i Østfold fylke: http://webtonull.wordpress.com.

 

Anbefalingsrapporter med minstekrav ved valg av publiseringsløsninger/CMS – Å vedlikeholde og drifte hjemmesider er krevende for mange abm-institusjoner. Drifting og utvikling av hjemmesider er mange steder en oppgave som kommer på toppen av alt annet arbeid, og er gjerne svært personavhengig. Å ta steget mot å ta i bruk sosiale og mobile teknologier er derfor bare av rent resursmessige årsaker ikke engang et tema. Noen institusjoner har ikke selv adgang til selve publiseringsverktøyet, men melder inn evt. endringer til ekstern leverandør. Dette gir selvfølgelig svært statiske sider og hjemmesidene blir ikke oppfattet som et reelt arbeidsredskap for institusjonen. Publiseringsverktøyet institusjonene skal benytte må tilrettelegges for at sosiale funksjoner skal kunne tas i bruk. Dersom det blir utarbeidet noen enkle standarder for hva institusjonene som brukere bør kreve av publiseringsverktøyet, ville det trolig i seg selv bidra til mer sosiale hjemmesider i sektoren. Noen steder er det lagt begrensninger rundt drifting og sikring av servere via plattformløsninger som gjør det vanskelig å ta i bruk internett – både for å spille av lyd og film fra nettet eller for å kunne dele egenprodusert materiale med publikum på nettet. 

Noen viktige krav til publiseringsløsninger:    

1. Publiseringsløsningen må ta hensyn til institusjonens behov for å presentere informasjon og artikler på en enkel og fleksibel måte  
2. Publiseringsløsningen må ta hensyn til publikums behov for å lese, kommentere, laste ned, dele, endre og gjenbruke materialet de finner på hjemmesidene. Publikum er ikke lenger konsumenter, men deltakere.  
3. Publiseringsløsningen må åpne for at brukerne selv kan merke informasjon, lage sine egne kategorier og gjøre – for dem – meningsfulle søk.   
4. Publiseringsløsningen må ta hensyn til at det er mange forskjellige måter å laste ned og bruke materiale fra våre hjemmesider på; til mobilen, RSS-lesere og mash-ups, Flickr, Blogger eller Twitter, YouTube, Facebook, Wiki med mer.  
5. Publiseringsløsningen må ta hensyn til institusjonenes behov for å kunne moderere og kvalitetssikre innhold og tydeliggjøre rettighetspørsmål knyttet til det materialet som blir presentert. For eksempel gradering av tilgang, identifisering av bidragsyter eller sertifisering av noen brukergrupper.  
6. Publiseringsløsningen må ”snakke” med de baser institusjonene har lagret sine samlinger i; Primus, Asta osv slik at gjenstander, fotografier, bøker og dokumenter kan nås fra ulike kanter og i ulike samlede søk på hjemmesidene.  
7. Publiseringsløsningene bør være søkbare fra andre overordnede søkeportaler – for eksempel et felles ABM-søk. 
8. Institusjoner bør vurdere bruk av blogg som publiseringsløsning. En blogg laget ved hjelp av f. eks. WordPress vil på en enkel måte gi den enkelte institusjon et moderne og tiltalende nettsted som er enkelt å vedlikeholde. Bruk av blogg som publiseringsløsning er også i utgangspunktet gratis. Se eksempler på ulike bloggløsninger og nyttige tips til etablering av blogg på: http://biblogg.wordpress.com.   

Best-practice showroom for «viktige» prosjekter – Det er trolig en del museer, arkiv og bibliotek som er interessert i å utforske de nye kommunikasjonsmulighetene som sosiale og mobile teknologier byr på. Ved å samle gode eksempler på tiltak fra abm-sektoren både her hjemme og i utlandet vil trolig flere la seg inspirere til å prøve å utvikle sine egne hjemmesider og sin egen formidling av kulturarv på internett. Det er viktig å vise både til eksempler på enkle grep og mer omfattende tiltak for å implementere sosial aktivitet på nettet, og det er viktig å vise hvordan abm-institusjonene kan samarbeide lokalt og regionalt for å skape gode tilbud til brukerne. Biblioteklaboratoriet http://www.biblab.no er et viktig nettsted for ikt-utvikling i bibliotek. Nettstedet inneholder f. eks. en egen Allmenning. Formålet med Allmenningen er å bidra til å skape et miljø og et virtuelt rom for bibliotek-teknologisk utvikling. Internasjonalt finnes det en wiki for beste praksis i bibliotek. Denne wikien omfatter en rekke ulike emner: http://www.libsuccess.org. 

ABM-utvikling bør tilby en base over alle pågående og avsluttede prosjekter. Dette vil ha stor betydning for sektorens planlegging og kunnskapsdeling.     

I tillegg til selve presentasjonen av prosjektene, bør man også søke å skape mulighet for sosial interaksjon i relasjon til dette. Dette kan gjøres gjennom for forum- eller wiki-løsninger der interesserte parter i sektorene kan komme i dialog både med hverandre og andre institusjoner, eller med enkeltpersoner som er knyttet til prosjektene eller spesielle tema.   

Prosjekter som kan være av interesse i dette sammenheng (listen er ikke fullstendig): 

• Digitalt fortalt, Reaktor, Kuling
• ABM-samarbeid i Sogn og Fjordane
• Norgesbiblioteket i Second Life
• Formildingsprosjekt – Kulturarv og Mobile Kinderegg (jfr tiltak under) 
• Institusjon.no  
• Kildenett.no 
• Rockipedia og Virtuelle Rockheim
• Arkivportalen, Biblioteksøk, Digitalt Museum, ABM-søk
• nbdigitalt     

Kurs i rettigheter, Creative Commons og åndsverksspørsmål i relasjon til web 2.0 og sosiale og mobile teknologier – Gruppen anbefaler at man i første omgang viderefører seminaret om opphavsrettslige problemstillinger arrangert av ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket, slik at det blir et tilbud til hele landet. Hensikten med kurset er å gi et løft og en støtte til utvikling av kompetansen for ansatte når det gjelder kunnskap om riktig håndtering av opphavsrettslige spørsmål. Et særlig viktig fokus her bør være de endrede rettighetsmessige og juridiske forholdene som bruken av sosiale teknologier og nettverk kan innebære. 

Formildingsprosjekt – Kulturarv og Mobile Kinderegg – Målsettingen med et mobilt rettet formidlingsprosjekt for abm-sektoren er å invitere og utfordre institusjonene til å høste felles erfaringer og bygge opp kunnskap om temaet. Tanken bak prosjektet er flerfoldig:

• Dels å etablere en sentral teknisk infrastruktur for slik formidling, der standard webteknologi via CMSer basert på åpen kildekode brukes for felles innholdsproduksjon og -distribusjon, både via telenettet og via wifi/wlan på de medvirkende institusjonene. Teknikken bør støtte formidling via tekst, bilde, lyd og video samt ha støtte for kartfestning, «streaming» av innhold og også prøve å ta i bruk enkle sosiale aspekter slik som kommentarfunksjoner, tips en venn osv.  
• Dels å utforske de formidlingsmessige aspektene i forhold til mobil formilding, i felleskap mellom ABM-utvikling og de deltakende institusjonene. Konseptet her baserer seg på at mobil formidling er noe formidlingsmessige eget. Derfor foreslås Kinderegg-prinsippet som et utgangspunkt for formidlingen der fokuset i starten legges på tre områder for hvert objekt:

              – Kunnskap – et kort svar på spørsmålet – Hva er dette?
              – Overraskelse – en presentasjon av objektet som tar utgangspunkt i utsagnet – Dette viste du ikke?
              – Opplevelse – en utdyping av kunnskapselementet men med en vri på formidlingen i relasjon til
                 presentasjon/media eller begge 

•  Til sist også aktivt arbeide med markedsføring av tilbudet/tjenestene ut mot publikum. Ikke minst må man sette fokus på kompetansebygging av personell i de deltakende institusjonene for å få en teknisk og konseptuel forståelse av hva dette er og hvordan man kan og bør promotere slike tjenester.   

Idéseminar om mobile spill i abm-sektorene – Spillindustrien er en raskt voksende sektor både når det gjelder spill for forskjellige konsoller (slik som pc, PSP, WII osv), online-spill på internett og mobile spill for telefoner og annet utstyr. Mange spill baserer seg på historiske epoker eller benytter personer, hendelser eller prosesser med historisk grunn som viktige elementer i spillene. Med dette som utgangpunkt blir målet med et slikt idéseminar å begynne å utforske disse temaene med abm-sektorene og deres kildemateriale som plattform. Stoff med utgangspunkt hos våre institusjoner er vel egnet for å kunne brukes som basis i spillutvikling, både rettet mot internett og mot en mobil spillsfære. Seminaret er tenkt som et startpunkt for møtet mellom representanter både fra spillsektorene og fra abm-sektorene, der en hensikt er å prøve å konkretisere noen potensielle ideer ytterligere. (jmf plattform for dette på Frilandsmuseet i Køpenhavn i kapitlet Nye arenaer).

Reklame

6.1.6 Rettigheter, opphavsrett, ansvar for kildemateriale og brukergenerert materiale

Denne rapporten drøfter ikke spørsmål knyttet til rettigheter og lovverk som disse teknologiene og tjenestene aktualiserer. Det faller utenfor både rapportens mandat og arbeidsgruppens kompetanseområde. Men noen viktige forhold skal nevnes fordi de har særlig relevans for abm-sektoren:

1. Bruk av disse teknologiene innebærer ikke noen endringer i hva man kan eller ikke kan gjøre med et kildemateriale på internett. Slik som det påpekes i ABM-skrift #45: På rett hylle med åndsverkloven, er internett ”…ikke noe rettslig friområde, og gjenbruk av materiale reguleres her som ellers av lov og avtaler”.
2. Utviklingen på internett med blant annet fremveksten av de sosiale teknologiene og den økende grad av brukermedvirkning de representeres, har ført til nye måter å relatere seg til rettigheter, opphavsrett og distribusjon og deling av materiale. Det mest kjente initiativet her er de så kalte Creative Commons for lisensiering av rettigheter (http://www.creativecommons.no). Systemet er et rammeverk med ferdige definerte tillatelser som opphavsmannen kan bruke for å angi hvilke rettigheter allmennheten har for videre bruk av åndsverket. Forekomsten av noe slikt er et ledd i en større delingstanke og kan utgjøre et viktig element i en strategi for videre bruk av sosiale teknologier i en institusjon.
3. Et annet forhold som er viktig å relatere til er de særrettigheter som en del sosiale nettverkstjenester slik som Facebook og andre har for materiale som lastes opp av brukerne i deres tjenester. Man bør tenke nøye gjennom før man benytter disse tjenestene til å laste opp egen institusjons kildemateriale. Bruksrettighetene til det materialet som lastes opp tilfaller ofte  tjenestetilbyderen med eventuelle uønskede konsekvenser som følge.

6.1.5 Distribusjon og sentrale løsninger

Hvordan skal brukeren få kjennskap til institusjonen, institusjonens formidling og institusjonens samlinger? 

Hvordan kan brukeren få tilgang til institusjonen, institusjonens formidling og institusjonens samlinger i en videre setting?

Hvordan skal samlingsinnhold og formidling dukke opp i andre relevante kontekster enn på egen hjemmeside? 

I tillegg til at institusjonen selv må benytte seg av alle mulige kanaler for markedsføring av sine tjenester, har vi flere viktige strategiske kanaler for dette, f eks. Kulturnett.no, Digitalt fortalt, Arkivportalen, Biblioteksøk, Digitalt Museum og ABM-søk. Disse prosjektene tenkes i dag som en helhet, og vil spille en viktig rolle når det gjelder tilgjengeliggjøring og formidling, sentrale problemstillingene over. Sammen vil disse prosjektene søke å favne om:

• Markedsføring av institusjoner, formidling/fortellinger og samlinger. Dette innebærer blant annet Google-ranking, markedsføring og synliggjøring.
• Kunnskapsorganisering. Det betyr blant annet tjenester som går på tvers av sektorer og institusjoner, og på tvers av medietyper og formater med fokus på tematisk, geografisk og tidsmessig konsistens i data.
• Tilgang for institusjonene til å hente mer data enn fra egne samlinger, som igjen kan brukes til formidling på egne nettsteder. Det kan også være tilgang til relevante data i andre land gjennom direkte og integrerte søk i nettstedet Europeana.
• Videre distribusjon av institusjonenes tilbud og innhold gjennom andre kanaler, som for eksempel innen utdanningssektoren, turist- og reiselivsnæringen

Disse tjenestene kan altså utnyttes til fulle for å markedsføre institusjonenes tjenester. Tjenestene må utvikles slik at de også kan distribueres via mobile kanaler, og i sosiale nettverk. Vi kan skape en merverdi ved å tenke helhetlig i denne sammenhengen, nøkkelbegrepet er gjenbruk, samhandling og sentralt utviklede løsninger.

6.1.4 Produksjonssystemenes rolle og publikum som produsenter

Samlingene i norske kulturinstitusjoner forvaltes i dag av en rekke sentrale fagsystemer. Det er her (meta)data lagres, håndheves og oppdateres. Dette er systemer som brukes av institusjonene i forvaltning av egne samlinger, men er likevel et viktig strategisk verktøy for bruk sammen med sosiale teknologier. Systemene er nøkkelverktøy for å få til en trygg kunnskapsorganisering: Skal en bruker få tak i alle samiske hodeplagg fra Alta kommune, må alle gjenstander merkes med de relevante metadata på tematikk (samisk kultur), geografi (Alta kommune) og type (hodeplagg).

Det vil være en stor oppgave å snu institusjoner fra å tenke intern logistikk, til også å tenke bruk i andre formidlingsmessige sammenhenger. Dette er en problemstilling som krever intelligente registreringsverktøy, vedtatte abm-standarder, forståelse og kompetanse hos de ansatte, og en infrastruktur. Men det finnes en størrelse som enda ikke er utnyttet: Sosiale nettverk. 

Sosiale nettverk kan brukes til å legge inn, bekrefte og supplere informasjon om innholdet i samlingene. Med andre ord kan sosial teknologi brukes aktivt for å heve kvaliteten på samlingen, formidlingen av samlingene og kunnskapsorganiseringen av samlingen.

Dette gjøres allerede i noen sammenhenger blant annet ved Utsira folkebibliotek som har begynt å legge ut bilder fra sin historiske fotosamling på Flickr. Dette er en metodisk interessant løsning som gjør bildene søkbare og taggbare, og som lar brukerne legge til tilleggsinformasjon i kommentarfeltet. (http://www.flickr.com/photos/18543146@N05/) Dette gir biblioteket informasjon tilbake som igjen kan heve kvaliteten på data.

På samme måte som Utsira folkebibliotek kan et museum holde orden på sine gjenstander i systemet Primus, disse kan legges ut via PrimusWeb og/eller i andre kanaler, og kan kommenteres og metadatafestes ved hjelp av sosiale funksjoner. PrimusWeb er et eksempel på en sentral løsning og er som tjeneste noe annet en Utsira folkebiblioteks løsning. Begge løsningene fungerer, men de ulike utgangspunktene de to tjenestene har er med på å aktualisere diskusjonen rundt gjenfinning, samhandling og brukerbehov i det digitale landskapet.    

Autorisering av informasjon

Det er ikke uproblematisk verken å legge ut data på Flickr, eller be om kommentarer, tagger og andre data via PrimusWeb. Data må i det minste verifiseres før de kan inngå som offisiell informasjon i samlingene. En måte å håndtere dette på er å skille klart mellom det autoriserte og det uautoriserte laget av informasjon, og synliggjøre dette tydelig i brukergrensesnittet.   

Et viktig punkt er at dette rent metodisk må bindes opp på rett måte. I eksemplet over brukes Flickr. Dette er en tjeneste som ikke er egnet til å speile data tilbake til institusjonen, dette må da gjøres manuelt av Utsira folkebibliotek.

Et sentralt tiltak som kan spille en viktig rolle er et felles ABM-søk som digitaliseringsmeldingen legger stor vekt på. Dette er en tjeneste som skal høste og samle data som produseres i de forskjellige sektorbaserte søketjenestene som Arkivportalen, Biblioteksøk og Digitalt Museum.

6.1.3 Teknisk infrastruktur, verktøykasse-analogien, CMSer

For å gjøre norske abm-institusjoner rustet til å utnytte potensialet i mobile og sosiale teknologier, må vi være beredt på å gjøre investeringer på en rekke felter:

Tjenestedeling og verktøykasser

Det gir liten mening å overlate til alle institusjoner å utvikle alle tjenester og applikasjoner fra bunnen av for egen regning. Det vil være svært tjenlig å bygge opp en sentral verktøykasse med moduler som er utviklet for disse formålene. For eksempel vil en tjeneste som kan kommunisere inn mot Facebook (widgets) og andre sosiale nettverk, kunne lastes ned og brukes av andre interessenter. Det finnes allerede økosystem og nettverk som er svært delingsvillige når det gjelder applikasjoner, widgets og andre tjenester. Dette bør bli standarden også for norske kulturinstitusjoner.

Teknisk infrastruktur

Ved siden av kompetansebehovet må den digitale infrastrukturen rustes opp. I den forbindelse kan det være tjenlig å følge opp tenkingen rundt tjenester.kulturnett.no. Dette er kulturnett.no’s ekstranett, med et tjenestetilbud til norske kulturinstitusjoner. Her er tjenester som lagringsplass, søkemotor, kalender, e-postalias, nettutstillingsgeneratorer o.l. Alt sammen er samlet i en pakke myntet på å heve kvaliteten på formidlingen ved den enkelte institusjon. Denne kan utvides til tjenester på den mobile og sosiale arena. For eksempel vil en audioguide utviklet for et museum, kunne gjenbrukes i ordinær webformidling. Da trengs det en rekke tjenester i denne arbeidskjeden: Det trengs programvare for å vedlikeholde audiofiler og føre disse over på rett avspillingsutstyr, det trengs cms-løsninger (eller moduler til slike løsninger), som gjenbruker disse i riktig format på egne hjemmesider, det trengs avspillere i nettsidene, det trengs konverteringsverktøy for å tilpasse lydfiler for nettet for å nevne noe. Mesteparten av dette kan gjøres tilgjengelig i en felles infrastruktur som inngår i et tilbud til norske kulturinstitusjoner. Det er kostnadsbesparende, det øker sikkerheten og det sentrerer innsatsen fra institusjonenes side på det som er deres kjernevirksomhet.

6.1.2 Kompetansehevende tiltak

Utfordringen med å bygge opp kompetanse i institusjonene dreier seg i bunn og grunn om forstå teknologien og innarbeide bruk av teknologien i ordinær virksomhet. Dette handler om grunnholdningen i den enkelte institusjon. 

To tiltak som bør utredes videre:

• Kurs og kompetanseheving. Forstå og se muligheter ved bruk av teknologien og innarbeide dette i institusjonens virke. Det bør også bygges opp en digital kursplass og kompetanseplass på disse feltene. 
• Fyrlykt-prosjekter som kan vise vei og illustrere god og nyttig bruk av denne teknologien. Ikke minst vil dette dreie seg om ordinær formidling, formidling tilpasset denne type medier, og et fokus på gjenbruk av informasjon. Hele institusjonenes arbeidsmetoder vil påvirkes og må tenkes gjennom.

6.1.1 Tilgjengeliggjøring og formidling

Sentralt i dette bildet står samlingene, som i sin uraffinerte form (og etter hvert ferdig digitalisert) ikke kan brukes til formidling, i hvert fall ikke i ordets rette betydning. For samlingene er det i stedet nyttig å bruke begrepet tilgjengeliggjøring som skiller seg fra formidling. Skillet mellom formidling og tilgjengeliggjøring kan i store trekk være:

• Formidling er fortellinger, der digitaliserte data er informasjon
• Formidling er tilrettelagt informasjon, der samlingsinnholdet er rådata
• Formidling er primært for et publikum eller en målgruppe, rådata er primært for den særlig interesserte, ofte en fagperson eller en med sterke faglige interesser  

Det betyr en forsterket innsats på formidling generelt og en ekstra innsats på formidling på nettet og til mobile enheter (her er viktig å forstå at mobil formidling må tilrettelegges spesielt). I tillegg må det vekkes en forståelse for hvordan sosiale tjenester kan brukes til informasjonsinnhenting, spredning og markedsføring.

6.1 Fundamentet: Formidling, kompetanse, infrastruktur

En plan videre for å få institusjonene til å formidle til mobile enheter og benytte sosiale tjenester i sitt tjenestetilbud må, bør og kan forholde seg til hele virksomheten i en institusjon. Det betyr at det må tenkes på hvordan disse og andre teknologier kan heve kvaliteten på og rasjonalisere arbeidet med digitalisering, tilgjengeliggjøring og formidling av samlingene, og distribusjonen av informasjonen. Dette er tema for de neste avsnittene. Det blir bare pekt ut noen retninger for det videre arbeidet.

6. Veien videre

I ABM-skrift #32 “Kulturarven til alle” fra 2006, står det at ABM-utvikling må prioritere opp arbeidet med digitalisering og digitalt materiale, og også synliggjøre sin satsing og strategi overfor miljøene. Satsingen må skje i et helhetlig abm-perspektiv. På ABM-utvikling sine nettsider står det: «Målet til ABM-utvikling dei neste åra er at brukarane skal oppleva sterk auke i digitalt innhald og digitale tenester frå abm-sektoren».   

Mobile og sosiale tjenester i et 2014-perspektivet 

Som nevnt inngår en satsning på de sosiale og mobile områdene for abm-sektorene som en del av en større digital utfordring. De elementer av dialog, kommunikasjon, formidling og læring som inngår i denne satsningen bør likevel gi den spesiell tyngde. I ABM-utviklings hovedmål står det at ”arkiv, bibliotek og museum skal være aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner, med vekt på nytenking, kritisk refleksjon og skapende innsikt”. De sosiale og mobile områdene som diskuteres her er viktige brikker for å oppnå dette. I ABM-utviklings fem innsatsområder kan sosiale og mobile teknologier plasseres inn under alle. Se forøvrig ABM-utviklings hjemmeside (http://www.abm-utvikling.no).

5.2 Fremtiden – trender rundt mobile teknologier: konsekvenser for abm-sektoren

”I dag fører samansmeltinga av internettbasert formidling, kringkasting og telefoni (konvergens) til ei rekkje nye uttrykk. Grafisk design har i løpet av nokre tiår vorte ein grunnleggjande innsatsfaktor i all trykksak- og webproduksjon, og teknologiutviklinga har lagt grunnen for nye produkt som dataspel og ulike visuelle uttrykksformer med stort kommersielt potensial. Mobilt innhald har i løpet av få år vakse fram som ei stor næring der mellom anna musikk, spel, bilethandsaming og ulike typar digitalobjekt utgjer viktige faktorar. Noreg har eit godt utgangspunkt for å nytte teknologien til verdiskaping, effektivisering og deltaking. Norsk næringsliv og innbyggjarene generelt er viljuge og avanserte brukarar av ny teknologi.”

                                                                                                  St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kjelder til kunnskap og oppleving 

Konvergensprinsippet

I forhold til den teknologiske utviklingen (jfr 1.4.2) blir mobilt utstyr mer ensrettet i funksjonalitet og brukes på langt flere områder enn for bare noen få år siden. Denne tendensen er ikke begrenset til det tekniske området, men er også relevant for sammensmeltingen av sosiale og mobile teknologier i tjenestetilbudet på nettet. I dag er det fullt mulig å sende inn en kommentar til en nettside eller få tilgang til gmail eller Facebook via telefonen.

Denne trenden kommer å forsterke seg. Det meste av hva du kan gjøre på nettet i form av sosiale aktiviteter kan snart alle gjøre fra sin telefon.   

Den teknologiske utviklingen på det mobile feltet leder også til et stadig større behov for standarder og enhetlige teknologiske grensesnitt for kommunikasjon og samhandling. Felles standarder er ikke etablert. Situasjonen kan sammenlignes med den som eksisterte på internett for omtrent ti år siden. Det å utvikle en rik formidlingsapplikasjon for mobiltelefoner i dag er like utfordrende som det var med forskjellige nettlesere på internett tidligere, men på sikt kommer det til å utvikles kostnadseffektive og brukervennlige løsninger for å produsere og formidle blant annet rikt multimedialt innhold på mobiltelefoner. 

Hva innebærer dette for en abm-institusjon? 

• Før et mobilt prosjekt blir initiert må institusjonen vite hva den ønsker å oppnå og prosjektet må ses som en integrert del av organisasjonens øvrige virksomhet. 
• Kompetansen på feltet må bygges opp i institusjonen for å kunne håndtere formidlingsmessige grep, teknisk drift og oppdatering av tjenesten.
• Teknologi- og utstyrsvalg bør gjøres primært ut fra de formidlingsmessige og overgripende målene i prosjektet snarere enn etter hvor avansert teknologien er (for eksempel er det er liten eller ingen vits å velge en avansert PDA-løsning som formidlingskanal hvis man kun skal formilde lyd).  
• Å tenke kreativt rundt mobil formidling er nøkkelen til en attraktiv tjeneste, det betyr å:
  – Tilpasse det fortellermessige grepet
  – Vurdere balansen mellom avspillerutstyr og fortelling
  – Sikre enkelhet i brukergrensesnitt
  – Vurdere dekning, grensesnitt og ytelse
  – Vurdere bruk av interaktivitet
  – Tenke gjennom før- og etterarbeid i forbindelse med et besøk
  – Ta i bruk sosiale teknologier
  – Vurdere bruk av multimedia
  – Vurdere andre kvaliteter ved mobil formidling

Et sentralt spørsmål er å avklare behovet for sentraliserte drifts- og produksjonsløsninger for mobil formidling i våre sektorer. Dette er tjenester som er kostnadskrevende å implementere, administrere, drifte og vedlikeholde og hvordan en evt. sentralisert driftsløsning skal se ut, er noe som bør utredes.