6.1.4 Produksjonssystemenes rolle og publikum som produsenter

Samlingene i norske kulturinstitusjoner forvaltes i dag av en rekke sentrale fagsystemer. Det er her (meta)data lagres, håndheves og oppdateres. Dette er systemer som brukes av institusjonene i forvaltning av egne samlinger, men er likevel et viktig strategisk verktøy for bruk sammen med sosiale teknologier. Systemene er nøkkelverktøy for å få til en trygg kunnskapsorganisering: Skal en bruker få tak i alle samiske hodeplagg fra Alta kommune, må alle gjenstander merkes med de relevante metadata på tematikk (samisk kultur), geografi (Alta kommune) og type (hodeplagg).

Det vil være en stor oppgave å snu institusjoner fra å tenke intern logistikk, til også å tenke bruk i andre formidlingsmessige sammenhenger. Dette er en problemstilling som krever intelligente registreringsverktøy, vedtatte abm-standarder, forståelse og kompetanse hos de ansatte, og en infrastruktur. Men det finnes en størrelse som enda ikke er utnyttet: Sosiale nettverk. 

Sosiale nettverk kan brukes til å legge inn, bekrefte og supplere informasjon om innholdet i samlingene. Med andre ord kan sosial teknologi brukes aktivt for å heve kvaliteten på samlingen, formidlingen av samlingene og kunnskapsorganiseringen av samlingen.

Dette gjøres allerede i noen sammenhenger blant annet ved Utsira folkebibliotek som har begynt å legge ut bilder fra sin historiske fotosamling på Flickr. Dette er en metodisk interessant løsning som gjør bildene søkbare og taggbare, og som lar brukerne legge til tilleggsinformasjon i kommentarfeltet. (http://www.flickr.com/photos/18543146@N05/) Dette gir biblioteket informasjon tilbake som igjen kan heve kvaliteten på data.

På samme måte som Utsira folkebibliotek kan et museum holde orden på sine gjenstander i systemet Primus, disse kan legges ut via PrimusWeb og/eller i andre kanaler, og kan kommenteres og metadatafestes ved hjelp av sosiale funksjoner. PrimusWeb er et eksempel på en sentral løsning og er som tjeneste noe annet en Utsira folkebiblioteks løsning. Begge løsningene fungerer, men de ulike utgangspunktene de to tjenestene har er med på å aktualisere diskusjonen rundt gjenfinning, samhandling og brukerbehov i det digitale landskapet.    

Autorisering av informasjon

Det er ikke uproblematisk verken å legge ut data på Flickr, eller be om kommentarer, tagger og andre data via PrimusWeb. Data må i det minste verifiseres før de kan inngå som offisiell informasjon i samlingene. En måte å håndtere dette på er å skille klart mellom det autoriserte og det uautoriserte laget av informasjon, og synliggjøre dette tydelig i brukergrensesnittet.   

Et viktig punkt er at dette rent metodisk må bindes opp på rett måte. I eksemplet over brukes Flickr. Dette er en tjeneste som ikke er egnet til å speile data tilbake til institusjonen, dette må da gjøres manuelt av Utsira folkebibliotek.

Et sentralt tiltak som kan spille en viktig rolle er et felles ABM-søk som digitaliseringsmeldingen legger stor vekt på. Dette er en tjeneste som skal høste og samle data som produseres i de forskjellige sektorbaserte søketjenestene som Arkivportalen, Biblioteksøk og Digitalt Museum.

Reklame