7 Forslag til konkrete tiltak 2009-2010
Posted by Anders Olsson den 12.08.09
Rapport-oppfølging – Gruppen foreslår at det nedsettes en arbeidsgruppe med ansvar for å følge dette arbeidet videre, vurdere og supplere forslagene, og ta ansvar for iverksettelse og oppfølging av feltet.
Arbeidet må sentreres rundt tiltak ABM-utvikling har allerede i dag:
- Kompetanse: Kurs og kurspakker om teknologi og formidling
- Søknadsmidler: Hvilke innsatsområder det kan søkes penger til
- Kvalifisering av prosjektsøknader med fokus på gjenbruk, bruk av åpen kildekode, bruk av standarder, dokumentasjon, kompetanseheving osv.
- Infrastruktur: Oppgradering av eksisterende tjenester
E-læringsprogrammet ”23 ting” for abm-sektoren – Etter modell fra biblioteksektoren bør e-læringskurset ”23ting” utvikles til å omfatte hele abm-sektoren.
”23 ting” er et kurs som lar deg bli nærmere kjent med de viktigste sosiale teknologiene på nettet. Erfaring fra biblioteksektoren viser at behovet for denne typen kompetanse er stort. Kurset gir en ny forståelse av de tjenestene som blant annet ungdom bruker mye. Selve kurset for biblioteksektoren ligger åpent tilgjengelig på en egen blogg http://23tingom2null.blogspot.com/.
Kurset er opprinnelig utviklet av Helene Blowers fra the Public Library of Charlotte & Mecklenburg County i USA og lisensiert under Creative Commons. Det norske kurset ble oversatt og tilpasset i 2007. I løpet av 2008 har mer enn 500 bibliotekansatte blitt kurset i Flickr, Youtube, RSS osv. Kursopplegget er en kombinasjon av samlinger og selvstudier med varighet av ca tre måneder.
Resultatene etter opplæringen i biblioteksektoren er så gode at det forslås at ABM-utvikling prøver å tilby dette til hele abm-sektoren. Målet med kurset er at ansatte i abm-sektoren skal utforske og lære om de viktigste sosiale teknologiene (web 2.0) på nettet og bli i stand til å bruke disse teknologiene i eget arbeid.
En tilpasning av ”23 ting” til hele abm-sektoren vil inneholde relevante eksempler fra både arkiv, bibliotek og museum. Kursingen vil foregå regionalt av lokale kursholdere. Kursholdere vil f. eks. kunne være personer som allerede har gjennomført ”23 ting”. Kursopplegget er så fleksibelt at det vil kunne være mange ulike modeller for selve gjennomføringen. For å få et nærmere inntrykk av hvordan kurset ble gjennomført i Buskerud, Vestfold og Østfold kan en se nærmere på denne bloggen http://tonull.blogspot.com. Et pilotprosjekt for å undervise pedagoger i videregående skole basert på «23 ting», tas denne våren i bruk på Lier vgs i Buskerud, http://w2null.wordpress.com. Høsten 2009 vil en tilpasset versjon av «23 ting» bli tilbudt innbyggerne i Østfold fylke: http://webtonull.wordpress.com.
Anbefalingsrapporter med minstekrav ved valg av publiseringsløsninger/CMS – Å vedlikeholde og drifte hjemmesider er krevende for mange abm-institusjoner. Drifting og utvikling av hjemmesider er mange steder en oppgave som kommer på toppen av alt annet arbeid, og er gjerne svært personavhengig. Å ta steget mot å ta i bruk sosiale og mobile teknologier er derfor bare av rent resursmessige årsaker ikke engang et tema. Noen institusjoner har ikke selv adgang til selve publiseringsverktøyet, men melder inn evt. endringer til ekstern leverandør. Dette gir selvfølgelig svært statiske sider og hjemmesidene blir ikke oppfattet som et reelt arbeidsredskap for institusjonen. Publiseringsverktøyet institusjonene skal benytte må tilrettelegges for at sosiale funksjoner skal kunne tas i bruk. Dersom det blir utarbeidet noen enkle standarder for hva institusjonene som brukere bør kreve av publiseringsverktøyet, ville det trolig i seg selv bidra til mer sosiale hjemmesider i sektoren. Noen steder er det lagt begrensninger rundt drifting og sikring av servere via plattformløsninger som gjør det vanskelig å ta i bruk internett – både for å spille av lyd og film fra nettet eller for å kunne dele egenprodusert materiale med publikum på nettet.
Noen viktige krav til publiseringsløsninger:
- Publiseringsløsningen må ta hensyn til institusjonens behov for å presentere informasjon og artikler på en enkel og fleksibel måte
- Publiseringsløsningen må ta hensyn til publikums behov for å lese, kommentere, laste ned, dele, endre og gjenbruke materialet de finner på hjemmesidene. Publikum er ikke lenger konsumenter, men deltakere.
- Publiseringsløsningen må åpne for at brukerne selv kan merke informasjon, lage sine egne kategorier og gjøre – for dem – meningsfulle søk.
- Publiseringsløsningen må ta hensyn til at det er mange forskjellige måter å laste ned og bruke materiale fra våre hjemmesider på; til mobilen, RSS-lesere og mash-ups, Flickr, Blogger eller Twitter, YouTube, Facebook, Wiki med mer.
- Publiseringsløsningen må ta hensyn til institusjonenes behov for å kunne moderere og kvalitetssikre innhold og tydeliggjøre rettighetspørsmål knyttet til det materialet som blir presentert. For eksempel gradering av tilgang, identifisering av bidragsyter eller sertifisering av noen brukergrupper.
- Publiseringsløsningen må ”snakke” med de baser institusjonene har lagret sine samlinger i; Primus, Asta osv slik at gjenstander, fotografier, bøker og dokumenter kan nås fra ulike kanter og i ulike samlede søk på hjemmesidene.
- Publiseringsløsningene bør være søkbare fra andre overordnede søkeportaler – for eksempel et felles ABM-søk.
- Institusjoner bør vurdere bruk av blogg som publiseringsløsning. En blogg laget ved hjelp av f. eks. WordPress vil på en enkel måte gi den enkelte institusjon et moderne og tiltalende nettsted som er enkelt å vedlikeholde. Bruk av blogg som publiseringsløsning er også i utgangspunktet gratis. Se eksempler på ulike bloggløsninger og nyttige tips til etablering av blogg på: http://biblogg.wordpress.com.
Best-practice showroom for «viktige» prosjekter – Det er trolig en del museer, arkiv og bibliotek som er interessert i å utforske de nye kommunikasjonsmulighetene som sosiale og mobile teknologier byr på. Ved å samle gode eksempler på tiltak fra abm-sektoren både her hjemme og i utlandet vil trolig flere la seg inspirere til å prøve å utvikle sine egne hjemmesider og sin egen formidling av kulturarv på internett. Det er viktig å vise både til eksempler på enkle grep og mer omfattende tiltak for å implementere sosial aktivitet på nettet, og det er viktig å vise hvordan abm-institusjonene kan samarbeide lokalt og regionalt for å skape gode tilbud til brukerne. Biblioteklaboratoriet http://www.biblab.no er et viktig nettsted for ikt-utvikling i bibliotek. Nettstedet inneholder f. eks. en egen Allmenning. Formålet med Allmenningen er å bidra til å skape et miljø og et virtuelt rom for bibliotek-teknologisk utvikling. Internasjonalt finnes det en wiki for beste praksis i bibliotek. Denne wikien omfatter en rekke ulike emner: http://www.libsuccess.org.
ABM-utvikling bør tilby en base over alle pågående og avsluttede prosjekter. Dette vil ha stor betydning for sektorens planlegging og kunnskapsdeling.
I tillegg til selve presentasjonen av prosjektene, bør man også søke å skape mulighet for sosial interaksjon i relasjon til dette. Dette kan gjøres gjennom for forum- eller wiki-løsninger der interesserte parter i sektorene kan komme i dialog både med hverandre og andre institusjoner, eller med enkeltpersoner som er knyttet til prosjektene eller spesielle tema.
Prosjekter som kan være av interesse i dette sammenheng (listen er ikke fullstendig):
- Digitalt fortalt, Reaktor, Kuling
- ABM-samarbeid i Sogn og Fjordane
- Norgesbiblioteket i Second Life
- Formildingsprosjekt – Kulturarv og Mobile Kinderegg (jfr tiltak under)
- Institusjon.no
- Kildenett.no
- Rockipedia og Virtuelle Rockheim
- Arkivportalen, Biblioteksøk, Digitalt Museum, ABM-søk
- nbdigitalt
Kurs i rettigheter, Creative Commons og åndsverksspørsmål i relasjon til web 2.0 og sosiale og mobile teknologier – Gruppen anbefaler at man i første omgang viderefører seminaret om opphavsrettslige problemstillinger arrangert av ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket, slik at det blir et tilbud til hele landet. Hensikten med kurset er å gi et løft og en støtte til utvikling av kompetansen for ansatte når det gjelder kunnskap om riktig håndtering av opphavsrettslige spørsmål. Et særlig viktig fokus her bør være de endrede rettighetsmessige og juridiske forholdene som bruken av sosiale teknologier og nettverk kan innebære.
Formildingsprosjekt – Kulturarv og Mobile Kinderegg – Målsettingen med et mobilt rettet formidlingsprosjekt for abm-sektoren er å invitere og utfordre institusjonene til å høste felles erfaringer og bygge opp kunnskap om temaet. Tanken bak prosjektet er flerfoldig:
- Dels å etablere en sentral teknisk infrastruktur for slik formidling, der standard webteknologi via CMSer basert på åpen kildekode brukes for felles innholdsproduksjon og -distribusjon, både via telenettet og via wifi/wlan på de medvirkende institusjonene. Teknikken bør støtte formidling via tekst, bilde, lyd og video samt ha støtte for kartfestning, «streaming» av innhold og også prøve å ta i bruk enkle sosiale aspekter slik som kommentarfunksjoner, tips en venn osv.
- Dels å utforske de formidlingsmessige aspektene i forhold til mobil formilding, i felleskap mellom ABM-utvikling og de deltakende institusjonene. Konseptet her baserer seg på at mobil formidling er noe formidlingsmessige eget. Derfor foreslås Kinderegg-prinsippet som et utgangspunkt for formidlingen der fokuset i starten legges på tre områder for hvert objekt:
– Kunnskap – et kort svar på spørsmålet – Hva er dette?
– Overraskelse – en presentasjon av objektet som tar utgangspunkt i utsagnet – Dette viste du ikke?
– Opplevelse – en utdyping av kunnskapselementet men med en vri på formidlingen i relasjon til
presentasjon/media eller begge
- Til sist også aktivt arbeide med markedsføring av tilbudet/tjenestene ut mot publikum. Ikke minst må man sette fokus på kompetansebygging av personell i de deltakende institusjonene for å få en teknisk og konseptuel forståelse av hva dette er og hvordan man kan og bør promotere slike tjenester.
Idéseminar om mobile spill i abm-sektorene – Spillindustrien er en raskt voksende sektor både når det gjelder spill for forskjellige konsoller (slik som pc, PSP, WII osv), online-spill på internett og mobile spill for telefoner og annet utstyr. Mange spill baserer seg på historiske epoker eller benytter personer, hendelser eller prosesser med historisk grunn som viktige elementer i spillene. Med dette som utgangpunkt blir målet med et slikt idéseminar å begynne å utforske disse temaene med abm-sektorene og deres kildemateriale som plattform. Stoff med utgangspunkt hos våre institusjoner er vel egnet for å kunne brukes som basis i spillutvikling, både rettet mot internett og mot en mobil spillsfære. Seminaret er tenkt som et startpunkt for møtet mellom representanter både fra spillsektorene og fra abm-sektorene, der en hensikt er å prøve å konkretisere noen potensielle ideer ytterligere. (jmf plattform for dette på Frilandsmuseet i Køpenhavn i kapitlet Nye arenaer).
Sosiale og mobile teknologier i ABM-sektorene 
Helge Høivik said
Et kjent puslespill går slik: Finn fem feil eller fem spennende og innovative ideer. Folk prøver etter beste evne og foreslår dette og hint. Men alle bommer. Det er ikke fordi de ikke greier oppgaven i og for seg. Men de gjør et nivåmistak. Det er egentlig ikke bildet som er feil. Det er rammen.
For å utdype: Den industrielle tenkemåten når det gjelder organisasjon og ledelse er at aktør og organisasjon skal gi impulser til forandring, men ikke selv forandres. I dette tilfelle, der vi er opptatt av videre organiseringen av arbeidet med mobil og allestedsnærværende databehandling, må en finne fram til tiltak som eksplisitt og samtidig slår inn på to nivåer: bilde og ramme, enkelttjeneste og organisering, institusjonsinitiativ og institusjonsidentitet.
En åpen blogg, som det ABM-utvikling har opprettet her, er et godt eksempel.
En annen inspirasjon kan avledes av en liten populærvitenskapelig artikkel om dataspill i augustnummeret av «Communications of the ACM» for i år. (Hoffmann, Leah: «Learning through games»)
Der pekes det på at «dataspill er målrettede læringsrom» («Games are goal-directed learning spaces») som fortjener pedagogisk oppmerksomhet.
Samtidig og viktigst argumenterer artikkelen for at vi må bevege oss bort fra arbeid med det enkelte spill: «We’re moving from individual case studies that address the effectiveness of a single game to a more descriptive, qualitative type of research,» says Jan Plass, a professor of educational communication and technology at NYU and G4LI codirector. «We observe game play, we test things empirically … we’re interested in finding patterns.»
Om vi overfører dette metaforisk vil utfordringen etter mitt syn være:
Vi må naturligvis arbeide med dataverdenen som en samling av objekter (f.eks. nettsider, kulturminneformidling av dette og hint, nye søkemaskiner, ..). Kanskje slike arbeider isolert sett oppfattes som banebrytende. Men det vil være mer krevende at summen av slikt arbeid også er vanebrytende. Det gjelder oss alle og i særlig grad to typer praksiser som kan henføres til to typer logikk, nemlig forvaltningslogikken og forskningslogikken.
Derfor tror jeg at den største utfordringen for både ABM-utvikling som organ og ABM-institusjonene (inklusive Nasjonalbiblioteket) er å engasjere seg i det som over ble kalt en mer kvalitativ og deskriptiv form for «research» (som vi kanskje kan kalle utviklingsforskning). Målet er å organisere seg slik at en kan avlede nye designmønstre for egen virksomheten. Det kan ikke skje abstrakt i tenkeboksen. Det forutsetter ikke bare ny tenkning, men først og frems ny praksis for samarbeid med ny teknologi som et delt arbeidsstykke innad i og mellom ABM-institusjonene og utdanningsinstitusjonene.
Jannicke said
Et annet tiltak som bør vurderes, er å utvikle et digitalt rom for diskusjoner og deling av kunnskap, gjerne noe tilsvarende det som er etablert i skolesektoren. Nettstedet «Del & Bruk», http://delogbruk.ning.com// er et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, IKT og skole.
Formålet med nettstedet er å dele, øke og bruke den enkeltes digitale kompetanse. «Del & Bruk» har nå over 2000 medlemmer.
Ved å utvikle et sterkt digitalt nettverk kan ABM-sektoren oppnå øket kunnskapsdeling innad i den enkelte sektor og på tvers av A, B, og M.
«Del & Bruk» er også i seg selv et nyttig digitalt rom for ansatte i ABM-sektoren å være medlem av. Skolen er en viktig brukergrupe for oss, og nettstedet er et utmerket sted for å lufte digitale problemstillinger med pedagoger.
Gunnar Urtegaard said
Hei Helge.
Innlegga på bloggen så langt pressar oss vidare. Det er bra. Eg er takksam for det. Du peikar på ei sentral utfordringa: «Det forutsetter ikke bare ny tenkning, men først og frems ny praksis for samarbeid med ny teknologi som et delt arbeidsstykke innad i og mellom ABM-institusjonene og utdanningsinstitusjonene.»
Ny praksis er ofte meir krevjande enn ny tenking. Kvar bør grepet festast ?
Helge Høivik said
Takk til Gunnar for invitasjon til å utdype.
På dette feltet tror jeg det er tre systemer som støter mot og går over i hverandre. Det gjelder utdanningsystemet, ABM-systemet og Web 2.0-systemet.
Parallellt med dette – og i sin egen logikk – redefineres og omplasseres forskning, utviklingsarbeid og undervisning/læring.
Der en forskningspyramide i Norge ikke raget svært høyt, stiger og presses den nå oppover. Mange land konkurrere om å være representert i spiss.
Samtidig fører masseutdanningen og kunnskapsøkonomiens krav til utbredelse og bredde på lavere nivå. Pyradmidens bunnflate blir større.
Jeg er i tvil om en kan opprettholde samme paradigme oppe og nede. Termen «forskning» brukes nå til å dekke så ulike praksiser at den tømmes for innhold. Vi må lage tillegg som «eliteforskning» og «utredningsforskning». De har lite med hverandre å gjøre. Det kastes fram ideer om at mastergradsnivået i større grad må skille mellom begynnende forskerutdanning for pyramidens øvre lag og en mer praktisk og profesjonsadministrativt rettet master for kunnskapsintensiv virksomhet i bredden.
Men forskning er jo også en form for læring. Dens praktiske side er utvikling og entreprenørskap. Det siste kan ikke avledes automatisk av det første. Endring skjer ikke ved at en forskere skriver artikler som praktikerne så leser og setter ut i livet. En (tenkt) modell med at forskerne skriver slik at administrasjon og direktorat leser og på det grunnlaget gir forordninger til praktikerne, vil nok og snuble på veien. Mange artikler er jo også skrevet for å leses (og fremme en karriere), ikke for å brukes på bred front… Kort sagt: Utviklingsarbeid og entreprenørskap har sin egen logikk.
Undervisning og læring – og her er jo trykket stort for tida – skal være «basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». Så gjøres det nå i akademia forsøk på å fjerne de to siste leddene.
I sum: Disse systemene er i bevegelse i forhold til hverandre praktisk og når det gjelder begrepene om dem.
Et svar på utfordringen fra deg kan kanskje være:
ABM-utvikling bør definere seg klarere som en kunnskapsutviklende organisasjon i snittet mellom administrasjon/direktorat, profesjonsorganisator og virtuelt/åpent praksisuniversitet.
Med den siste dimensjonen mener jeg ikke at ABM-utvikling med det første tar over for etablerte undervisningsinstitusjoner. Men i samme grad som en vil at et bibliotek bør være «læringsmiljø», må ABM-utvikling og profesjonsfeltene som ABM støtter opp under være det. En kan anføre mange argumenter for det, men det summerer seg opp til samleeffekten av digitalisering, globalisering og akademisk massifisering.
Jeg tror dette er det grunnleggende: Den som ønsker å fremme læring gjennom sin institusjonaliserte rolle må *selv* som både individ og institusjon definere seg og «praktisere seg» som «lærende» under 2.0-betinelser.
På det mer pragmatiske planet kan en jo se for seg så mange konkrete tiltak – der en rekke av dem også allerede er initiert eller støttet av ABM-u som «23 ting».
For at dette ikke bare skal bli pust i sivet for min del, vil jeg vise til ny sommerskole om 2.0-læring for lærere, studenter og bibliotekarer som Høgskolen i Oslo har gjennomført i fjor og iår og til ny fem-årig førstebibliotekarmodul ved Høgskolens førstelektorprogram som nå har startet. Her, og i tilsvarende tiltak, er det godt rom for samarbeidsløsninger «oppover, nedover og til siden».
Her er det viktig å knytte de enkelte prosjektene til en strategisk bevisst institusjonsutvikling og – ikke minst – en parallell kobling mot formell kvalifisering og karriereutvikling basert på de nyutviklede ferdighetene og forståelsene hos dem deltar.