Sosiale og mobile teknologier i ABM-sektorene

En rapport fra ABM-utvikling

5.2 Fremtiden – trender rundt mobile teknologier: konsekvenser for abm-sektoren

Posted by Anders Olsson den 11.08.09

”I dag fører samansmeltinga av internettbasert formidling, kringkasting og telefoni (konvergens) til ei rekkje nye uttrykk. Grafisk design har i løpet av nokre tiår vorte ein grunnleggjande innsatsfaktor i all trykksak- og webproduksjon, og teknologiutviklinga har lagt grunnen for nye produkt som dataspel og ulike visuelle uttrykksformer med stort kommersielt potensial. Mobilt innhald har i løpet av få år vakse fram som ei stor næring der mellom anna musikk, spel, bilethandsaming og ulike typar digitalobjekt utgjer viktige faktorar. Noreg har eit godt utgangspunkt for å nytte teknologien til verdiskaping, effektivisering og deltaking. Norsk næringsliv og innbyggjarene generelt er viljuge og avanserte brukarar av ny teknologi.”

                                                                                                  St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kjelder til kunnskap og oppleving 

Konvergensprinsippet

I forhold til den teknologiske utviklingen (jfr 1.4.2) blir mobilt utstyr mer ensrettet i funksjonalitet og brukes på langt flere områder enn for bare noen få år siden. Denne tendensen er ikke begrenset til det tekniske området, men er også relevant for sammensmeltingen av sosiale og mobile teknologier i tjenestetilbudet på nettet. I dag er det fullt mulig å sende inn en kommentar til en nettside eller få tilgang til gmail eller Facebook via telefonen.

Denne trenden kommer å forsterke seg. Det meste av hva du kan gjøre på nettet i form av sosiale aktiviteter kan snart alle gjøre fra sin telefon.   

Den teknologiske utviklingen på det mobile feltet leder også til et stadig større behov for standarder og enhetlige teknologiske grensesnitt for kommunikasjon og samhandling. Felles standarder er ikke etablert. Situasjonen kan sammenlignes med den som eksisterte på internett for omtrent ti år siden. Det å utvikle en rik formidlingsapplikasjon for mobiltelefoner i dag er like utfordrende som det var med forskjellige nettlesere på internett tidligere, men på sikt kommer det til å utvikles kostnadseffektive og brukervennlige løsninger for å produsere og formidle blant annet rikt multimedialt innhold på mobiltelefoner. 

Hva innebærer dette for en abm-institusjon? 

  • Før et mobilt prosjekt blir initiert må institusjonen vite hva den ønsker å oppnå og prosjektet må ses som en integrert del av organisasjonens øvrige virksomhet. 
  • Kompetansen på feltet må bygges opp i institusjonen for å kunne håndtere formidlingsmessige grep, teknisk drift og oppdatering av tjenesten.
  • Teknologi- og utstyrsvalg bør gjøres primært ut fra de formidlingsmessige og overgripende målene i prosjektet snarere enn etter hvor avansert teknologien er (for eksempel er det er liten eller ingen vits å velge en avansert PDA-løsning som formidlingskanal hvis man kun skal formilde lyd).  
  • Å tenke kreativt rundt mobil formidling er nøkkelen til en attraktiv tjeneste, det betyr å:
    – Tilpasse det fortellermessige grepet
    – Vurdere balansen mellom avspillerutstyr og fortelling
    – Sikre enkelhet i brukergrensesnitt
    – Vurdere dekning, grensesnitt og ytelse
    – Vurdere bruk av interaktivitet
    – Tenke gjennom før- og etterarbeid i forbindelse med et besøk
    – Ta i bruk sosiale teknologier
    – Vurdere bruk av multimedia
    – Vurdere andre kvaliteter ved mobil formidling

Et sentralt spørsmål er å avklare behovet for sentraliserte drifts- og produksjonsløsninger for mobil formidling i våre sektorer. Dette er tjenester som er kostnadskrevende å implementere, administrere, drifte og vedlikeholde og hvordan en evt. sentralisert driftsløsning skal se ut, er noe som bør utredes.

Én kommentar to “5.2 Fremtiden – trender rundt mobile teknologier: konsekvenser for abm-sektoren”

  1. plinius said

    Dyp teknologisk endring krever ny kompetanse – og innebærer organisasjonsendring. Systemutvikling, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling går hånd i hånd.

    Dype endringsprosesser kan sjelden styres på klassisk måte. Derfor blir det feil å si at institusjonen må «vite hva den ønsker å oppnå» før den starter. Organisasjonene og ledelsen kan ikke vite på forhånd hvor de kommer til å ende opp – det er derfor endringsmotstanden generelt er så stor.

    Både den tekniske og den strategiske kompetannsen erverves gjennom erfaring – som organisasjonen mangler i utgangspunktet. Det er nyttig med kompetente samtalepartnere utenfra – men det er til syvende og sist organisasjonen som må lære. Derfor bør den heller erkjenne sine egne læringsbehov – og starte med åpne, eksplorerende og ikke alt for ambisiøse læringsprosesser.

    Slik denne bloggen i og for seg er et godt eksempel på.

    Dessuten lurer jeg på: har ABMU eller gruppa studert de viktigste (blodferske) interenasjonale rapportene om disse emnene? I så fall: hvilke?

    Det er lettere å diskutere når vi har et felles «lesepensum» (gode omverdensanalyser) vi kan ta utgangspunkt i. Living and Learning with New Media er et godt eksempel. Men det har jo kommet en god del de siste par årene.

    mvh

    Tord

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: