5.1 Fremtiden – trender i sosiale teknologier: konsekvenser for abm-sektoren

I denne delen vil vi peke på noen områder som vi mener vil være viktige trender fremover. Trendene er hovedsaklig hentet fra: http://tametheweb.com/2009/01/12/ten-trends-technologies-for-2009. Denne oversikten er laget av en sentral person i bibliotekverden; Michael Stephens (Assistant Professor ved Graduate School of Library and Information Science ved Dominican University, Illinois). 

• The Cloud – Nettsky-verktøy (Cloud Computing) –  The Cloud eller nettsky på norsk, beskriver serverne som brukerdata ligger på. Det blir mer å mer vanlig for enkeltpersoner å lagre alle dokumenter, bilder, filmer og annet den enkelte produserer på internett. Den store interessen for små mini-pcer med minimal eller ingen harddisk viser at flere og flere finner at dette er en god løsning. Eksempler på nettsky-verktøy er google-docs, flickr og youtube. Mange ser for seg en framtid der institusjonenes infrastruktur finnes i nettskyen. Ved å legge infrastrukturen til nettskyer vil det dersom det er ønskelig, være mye enklere å dele data med andre.  

Hva innebærer dette for sektoren?

• Ved å ta i bruk nettsky-vektøy vil vi kunne spare både tid og penger. Nettsky-verktøyene er som oftest gratis og kan tas i bruk direkte, stort sett uten egne tilpasninger 
• Vi må ta inn over oss de mulighetene som ligger i nettskyer og se dette som en verdifull informasjonskilde 
• Vi må gi våre brukere tilgang til nettskyen, og oppfordre til dialog ved å gjøre deler av samlingen tilgjengelig der. F. eks. kan man i dag på Amazon.com lagre alle sine data og infrastruktur gratis. Man betaler kun for bruk av datakraft.   

 

• Personifisering av tjenestene – Våre brukere er i dag vant til å kunne tilpasse de tjenestene de bruker på internett. De ønsker å lage lister over favoritter, skrive kommentarer, dele interessante gjenstander med andre, sette på egne stikkord, bli venner med andre brukere av nettstedet osv. Nettbokhandelen Amazon har i mange år benyttet seg av slike muligheter. Resultatet er mange lojale brukere. Den samme måten å tenke brukerrettet informasjon på, bør vi ha når vi utvikler våre nettjenester. Et museum som gjør sine samlinger tilgjengelig på internett, må også gi brukerne mulighet til å kommentere, dele egne samlinger og erfaringer med andre.

Hva innebærer dette for sektoren? 

• Vi må sikre at våre publiseringsløsninger kan håndtere denne typen funksjonalitet. 
• Vi må sikre at våre fagdatabaser kan håndtere denne typen funksjonalitet. Dette gjelder også fagdatabaser man har lisensiert tilgang til, som man kan implementere informasjon fra i egne kataloger.

 

• Stammetilhørighet – De fleste abm-institusjoner har tilbakevendende brukere både fysisk og virtuelt. De fleste mennesker nærer et grunnleggende ønske om tilhørighet. Vi ønsker å bidra og samarbeide for å føle at vi er en del av en større helhet. Dersom vi tilrettelegger for vår lokale stamme, vil dette kunne gi mer engasjerte brukere som føler større tilhørighet til institusjonen. Ved å spille på folks grunnleggende nysgjerrighet vil resultatet bli mer relevante tjenester.

Hva innebærer dette for sektoren?

• Vi må møte brukerne der de er med relevante og sosiale tjenester 

 

• Åpenhet og bruk av åpne systemer – Regjeringen har en uttalt holdning om at særlig offentlige virksomheter skal satse på fri programvare, åpne standarder og åpen kildekode. Men åpenhet handler ikke bare om å ta i bruk åpne systemer. Vel så mye handler det om å åpne institusjonene opp for brukerdeltagelse. Et annet viktig poeng med åpne systemer er at selv i vanskelige økonomiske tider vil det være mulig å ta i bruk fri programvare, som gjerne er svært rimelig eller helt gratis. Teknologirådet definerer åpne standarder og åpen kildekode på denne måten: ”Åpne standarder for programvare er regler og retningslinjer for lagring og utveksling av data som kan fremme både demokratisk tilgjengelighet og effektiv konkurranse. Disse retningslinjene bør være tilgjengelige for liten eller ingen kostnad, slik at alle har en reell mulighet til å få tilgang til dem. Åpen kildekode kjennetegnes ved at den er åpen for innsyn av alle, kan modifiseres av alle, kan gjenbrukes i annen programvare og fritt distribueres til andre”. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, Friprog er etablert for å gi kunnskap og støtte til virksomheter som ønsker å ta i bruk fri programvare og åpen kildekode. Materiale som institusjonene har fulle rettigheter over anbefales å legge ut med en Creative Commons (CC)-lisens knyttet til seg. En cc-lisens lar deg bestemme om et verk skal kunne brukes videre av andre. F. eks. kan man velge å legge et antall bilder til bruk for ikke-kommersiell bruk.

Hva innebærer dette for sektoren?

• Så langt det er mulig bør vi bruke fri programvare. Dette gjelder både våre interne systemer så vel som for våre publiseringsløsninger. Blogg- og publiseringsløsningene Drupal og Joomla! er eksempler på fri programvare som blir mye benyttet
• Sektoren må åpne opp for delingstanken. I stedet for å hegne om egne gode ideer, må ideene spres gjennom «beste praksis wikier» og egenutviklet programvare må tilbys åpent til andre institusjoner 
• Alle tjenester må med jevne mellomrom gjennomgås og evalueres  

 

• Framveksten av den digitale livsstilen – Det må være riktig å si at i dag eksisterer det et misforhold mellom våre brukeres digitale livsstil og det abm-institusjonene kan tilby. De færreste institusjonene har i dag tilstrekkelig store digitale samlinger. Fagbibliotek, særlig i universitets- og høgskolesektoren, har lisensiert tilgang til store digitale ressurser uten at dette kan dekke opp for mangelen av digitalisering innen sektoren som helhet. Fokuset vil forhåpentligvis øke sterkt på digitalisering når digitaliseringsmeldingen skal følges opp. Uten nok innhold vil vi vanskelig kunne være aktuelle for eller tiltrekke oss og holde på brukerne. Den digitale livsstilen innebærer at musikk, film, bøker, tidsskrifter, forskningsresultater, rapporter osv kjøpes, distribueres og konsumeres på internett. En undersøkelse av 8-åringer i New Yorks informasjonssøking viste nylig at når de skal innhente informasjon om et tema, så er det YouTube de går til. De søker etter enkle forelesninger og undervisningsfilmer om temaet.      

Hva innebærer dette for sektoren? 

• Særlig for bibliotekene vil den digitale livsstilen være en stor utfordring. Vi vil se store endringer i bibliotekenes samlinger og hvordan disse brukes. Imidlertid vil det fremdeles være en sentral oppgave å gjøre informasjon tilgjengelig for brukerne til de som trenger og ønsker det.
• Hvordan vil det at tilgangen til elektroniske ressurser stort sett er lisensbelagt og krever egne påloggingsrutiner påvirke bibliotekenes evne til å nyttiggjøre seg mobile og sosiale teknologier? Digital livsstil med begrensninger er jo en utfordring. Svært få av brukerne har en forståelse for at de tidsskriftene de for eksempel har tilgang til gjennom universitetets pålogging koster store summer, og at det kan være nødvendig å forholde seg til systemer for tilgangskontroll.

Reklame