4.3 Nye arenaer?

Hvilken betydning kan da våre sektorer og det kildematerialet vi forvalter ha i en utvidet ramme? Lokalt og regionalt næringsliv, turisme, reiseliv og opplevelsesnæringer er potensielle samarbeidspartnere og «brukere» av godt formidlet kulturarvsinformasjon i sine publikumsrettede satsninger. Å introdusere sosiale teknologier i slike sammenhenger kan være interessant. Sluttbrukerne (dvs besøkende og turister) kan bruke slike tjenester for å kommunisere seg mellom, gi sine synspunkter på tilbud både til hverandre og til tilbudstilbyderne. Videre kan de planlegge sine besøk og få interessante meropplevelser i etterkant av besøket.

Eksempel:

Vestlandsforsking sitt pilotprosjekt ”På veg – utvikling av informasjons- og underhaldningssystem for bussar”, er eksempel på tjenester en kan bygge på grunnlag av kartfestet informasjon. På oppdrag fra Fjord1 Sogn Billag har de utviklet et system som høster fra Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane sine databaser og presenterer dette på skjerm i ekspressbussen mellom Førde og Oslo. Lokale stedsnavn og lokalhistoriske artikler blir utløst av en GPS og vist på skjermer etter hvert som bussen kjører forbi de ulike punktene. Informasjonen blir kombinert med lokale nyheter fra NRK. (http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=12&articleid=2128 ). 

Andre tenkbare scenarier kan være konseptportaler for en region eller et område der man kombinerer utvalgt reise- og turistinformasjon som overnattings- og mattilbud, besøksmål, aktiviteter og severdigheter, kalenderfunksjonalitet, værdata, transporttilbud og lignende tjenester med et utvalg av godt formidlet og spennende kulturarv i området. Her kan man tenke seg både formidlig via nettet og diverse mobile tilbud ute i landskapet eller på institusjonene. Tilbudet kan tilrettelegges med støtte for flere språk og utstyres med et sett av sosiale funksjoner. Kartfestet informasjon fra abm-sektoren kan i kombinasjon (mashup) med andre leverandører av lokal informasjon gi svært spennende hyperlokale tjenester som fastboende, turister og turistnæring kan dra nytte av.    

Teknologien kan også rettes inn mot et spesifikt opplevelses- eller reisetilbud. Mobil formidling av natur- og kulturarv på Hurtigrute-skipene kan utvikles til et ekstra tilbud til de reisende. Interaktive mobile spillopplevelser med utgangspunkt i kulturarvsinformasjon på en institusjon kan være et annet eksempel (se rollespillet Mulighedernes land på Frilandsmuseet i København som et eksempel http://mulighedernesland.natmus.dk/). Det er viktig for norske kulturinstitusjoner å være til stede med informasjon i de kanalene turist- og opplevelsesnæringen benytter. Det gjelder også i nyere kanaler og tjenester som lanserer.

Også mot skolen som allerede er en etablert og «tydelig» samarbeidssektor kan de nye sosiale teknologiene få stor betydning. Etableringen av løsninger slik som Digitalt fortalt eller Rockipedia inviterer brukerne til å delta og kan brukes aktivt inn mot skoler- og læringssektorene. Det at egne bidrag kan bli synlige, kommentert og inngå i en større sammenheng kan være viktige pedagogiske elementer. Utvikling av nye verktøy for brukerengasjement i relasjon til kilder og kildemateriale kan være et annet område å arbeide videre med. Eksempelvis er The National Archives i England, i samarbeid med blant andre The British Film Institute, English Heritage m. fl., i ferd med å utvikle digitalt verktøy som tillater brukerne selve å sette sammen sine fortellinger ved hjelp av institusjonenes kildemateriale (se blant annet www.unlockingarchives.nen.gov.uk). 

Kanskje ligger det en egen utfordring i å utnytte det potensialet som ligger i mobile og sosiale teknologier innen fagbibliotek. Dette er en (del)sektor som i større grad enn den øvrige abm-sektoren har tatt skrittet over fra den analoge til den digitale verden. Overgangen til digitale tidsskriftsdatabaser er markant, og brukergrensesnittet mellom bibliotek og bruker er mer og mer digital, mens det fysiske biblioteket gjenskapes som en læringsarena og møteplass. Det legges stor vekt på Open Access og uhindret tilgang til forskningsresultater – grenseoppgangene her mot brukergenerert innhold er interessante. Vi begynner å se eksempler på at fag- og forskningsmiljø etablerer sosiale nettverksgrupper basert på felles fagkompetanse. Også på slike arenaer bør bibliotekene være aktivt til stede, og gi tilgang til informasjon og kunnskapskilder ved bruk av sosiale og mobile teknologier. Tjenestene kan bli tilgjengelig i en helt annen utstrekning enn i dag.

Reklame