4. Hvorfor skal abm-institusjonene anvende disse teknologiene?

I rapporten «eNorge 2009 – det digitale spranget» kan vi lese at «regjeringen ønsker et kunnskapssamfunn hvor alle kan delta, og hvor potensialet i informasjonsteknologien utnyttes». http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/it-politikk__enorge/eNorge-2009.html?id=439499).

Dette dreier seg altså ikke bare om teknologi, men om måten vi kommuniserer, arbeider, lærer, og innretter offentlig sektor på – og om hvordan verdiskaping fremmes og formes i det norske samfunnet.

Det viktigste poenget med de sosiale teknologiene er at de endrer internett (forstått som www) fra å være en formidlingskanal til å bli en kommunikasjonskanal. (Jfr. tredelingen av nivåene i innledningen av «sosial teknologi»). Informasjonen kan gå mellom avsender og mottaker, men også mottakerne i mellom. Da «dotcom-boblen» brast høsten 2001 var det tjenester tilrettelagt for deltagelse og brukergenerert informasjon som sto igjen i askehaugen etter at røyken hadde lagt seg. (http://www.oreillynet.com/pub/a/oreilly/tim/news/2005/09/30/what-is-web-20.html).

Den formidable suksessen til Wikipedia er alene et bevis på at vi ønsker å dele vår kunnskap med andre (mot at andre deler sin med oss). Mye skjult kunnskap har fått utløp på internett og Wikipedia. Det kan se ut som at vi rett og slett har et grunnleggende behov for å dele vår kunnskap med andre. Noen av oss har kanskje kunnskap om et fag eller emne som vi ikke får brukt eller vist på jobben, andre syns det er faglig tilfredsstillende å skrive artikler som kan videreutvikles eller anerkjennes av andre fagpersoner. Mengdens selvjustis bidrar til at feil blir rettet opp, og nye opplysninger blir føyd til. Resultatet blir en slags kollektiv hukommelse og intelligens.

Reklame