Sosiale og mobile teknologier i ABM-sektorene

En rapport fra ABM-utvikling

3.2 Sosiale nettjenester anvendt i sektorene

Posted by Anders Olsson den 05.08.09

I abm-sektoren har bibliotekene kommet lengst i å benytte sosiale teknologier, et bevisst grep for å kunne nå ut til nye brukere, på nye arenaer. Dette kapittelet baserer seg derfor mest på eksempler fra denne sektoren. Nettsteder som Flickr, YouTube og Wikipedia er noen av de mest besøkte nettstedene. Flere og flere bibliotek finner det derfor naturlig å være til stede med eget innhold på disse tjenestene.

 Blogg og RSS

Blogg og RSS (nyhetsstrømmer) er de tjenestene som flest bibliotek har tatt i bruk. Dette gjelder både folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. RSS brukes både til å presentere nye titler fra bibliotekbasen på eget nettsted og et tilbud til brukerne for å holde seg oppdatert ved hjelp av egne RSS-lesere/levende bokmerker. Nasjonalbiblioteket er eksempel på et bibliotek som tilbyr sine nyheter som RSS. Et annet eksempel på RSS finner man hos BIBSYS (http://www.bibsys.no/wps/wcm/connect/BIBSYS+Nettsted/RSS). Blogger brukes gjerne til bokanmeldelser og til å presentere spesielle tjenester. Drammensbiblioteket har f. eks. en blogg for dataspill og populærkultur: http://bibpop.wordpress.com/. Stavanger bibliotek markedsfører aktivt ”Bibliotekarenes blogg-bonanza”, der bloggene gir tips og anbefalinger om musikk og film, tegneserier, spill og litteratur generelt.

Flickr og YouTube

Flickr er også en mye brukt tjeneste på bibliotekene. Bilder av biblioteket og bilder fra ulike arrangement er populært å gjøre tilgjengelig. I tillegg bruker noen bibliotek også flickr til å legge ut bilder fra egen lokalhistorisk fotosamling. Aurland folkebibliotek har gjort dette med et utvalg av bilder (http://www.flickr.com/photos/aurland/ ). Drammensbiblioteket har laget noe de kaller «libcasts» som blir presentert på YouTube. «Libcasts» brukes til å presentere bibliotekets tjenester og til bokanmeldelser http://www.youtube.com/user/drammensbiblioteket.

 Facebook og MySpace

Facebook og MySpace brukes også av enkelte bibliotek.  Bergen offentlige bibliotek bruker MySpace i sin presentasjon av lokale Bergensartister (http://nettbiblioteket.no/bergensartister/). Facebook brukes av bibliotek blant annet til å promotere arrangementer. Du kan også bli «fan» av biblioteket ditt. Dette er også noe som Oslo byarkiv har lagt til rette for i Facebook. I denne sammenhang kan også prosjektet dagligliv.no og Kulturminneåret 2009 nevnes, der Sekretariatet for Kulturminneåret 2009 laget egne sider på Facebook som markedfører prosjektene. Også Oslo Byarkiv har en vennegruppe på Facebook.

 Prosjekter som baserer seg på nettsamfunn

Flere prosjekter er i gang når det gjelder sosiale nettverk/vennesteder:

Den nye versjonen av Reaktor.no http://www.minreaktor.no/frontpage og Eikerungdom.no http://eikerungdom.no/ er eksempler på dette. I tillegg finnes det et populært nettsted for deling av litterære tekster som Nordland fylkesbibliotek driver: Skrivebua.no http://www.skrivebua.no. Fanfiction.no er et nettsamfunn hvor ungdom legger ut egne tekster i en helt egen sjanger kalt fanfics. http://fanfiction.no/. Blant andre prosjekter kan også nevnes Digitalt fortalt http://www.digitaltfortalt.no som er ABM-utviklings satsing i Kulturminneåret 2009 og der publikum i tillegg til å lage sine egne fortellinger om kulturminner også kan kommentere og dele med andre. Et lignende propsjekt er Kuling http://kuling.net der Museum Nord m.fl. har utviklet en pedagogisk tilrettelagt internettressurs for både skoler og andre interesserte. Resultatet er en lokal kulturhistorisk database som i stor grad produseres på dugnad. Kuling kan også sees på som et lokalt bidrag i den nasjonale digitale kunnskapsallmenningen. Også prosjektet Rockipedia http://www.rockheim.no/rockipedia/, en wikipedialøsning med temaet norsk pop- og rockhistorie, prøver å ta i bruk sosiale teknologier. Prosjektet er startet opp av Rockheim/Ringve museum og de videre planene innholder også etableringen av en Second Life-inspirert virtuell versjon av Rockheimmuseet: Virtuelle Rockheim.

Norgesbiblioteket i Second Life

Second Life (SL) er en internettbasert virtuell 3D-verden, lansert i 2003 av Linden Lab. I mars 2008 hadde SL mer enn 13 millioner registrerte kontoer. Norgesbiblioteket i Second Life har som mål å gi bibliotekansatte i Norge erfaring med virtuelle verdener og tilby publikumstjenester i en virtuell verden (VR). Prosjektet som drives av Vestfold fylkesbibliotek har valgt Second Life for å bli kjent med virtuelle verdener og deres iboende potensial som møte- og læringsarena, kommunikasjons- og formidlingsplattform. Bruk av virtuelle verdener i arbeidslivet er økende, også for ikke-kommersielle sektorer som utdanningsinstitusjoner, bibliotek og andre offentlige instanser. Man ser flere og flere eksempler på applikasjoner som lar deg koble deg på en virtuell verden som en del av arbeidsverktøyene på lik linje med tilgangen til epost, chat, telefon, osv. Tendensen er økende fordi virtuelle verdener tilbyr en måte å møtes på som er anvendelig, hensiktmessig og god for mange. Teknologien går i retning av å bli mindre og mindre plattformavhengig – det vil si at du kan bevege deg fra en VR til en annen i større grad. Se prosjektets blogg for mer informasjon http://virtueltbibliotek.wordpress.com/. I tillegg har Høgskolen i Molde i samarbeid med Høgskolen i Kalmar og Central University of Missouri lansert et felles prosjekt/campusområde i forbindelse med fjernundervisning.

LibraryThing for Libraries

Sommeren 2008 testet Stavanger bibliotek ut LibraryThing for Libraries (LTFL) (http://www.librarything.com/forlibraries) i bibliotekkatalogen. Hensikten var å berike den enkelte katalogpost med informasjon fra LibraryThing. Erfaringene var så gode at de vil benytte dette videre. Tjenesten foreslår lignende bøker og andre utgaver etter hvilke sammenhenger det er mellom forskjellige bøker og verk i LibraryThing. Det er kun bøker som er i egen katalog som foreslås. Forslag fra LTFL kan så langt bare brukes for bøker, og den er absolutt best på engelskspråklige bøker.  

Del med andre og kommentarfunksjon

Nasjonalbiblioteket har fått «Del med noen» funksjon på søket, dvs del på Facebook, på egen blogg osv (http://tinyurl.com/bc2xcj). Biblioteksystemet Bibliofil tilbyr også dette, eksempel på søk i Drammensbibliotekets base (http://tinyurl.com/a638xd). Alle bibliotek som har tjenester på f. eks. YouTube, Flickr og MySpace har automatisk også mulighet for å få kommentarer på det som er lagt ut. I tillegg har f. eks. Nasjonalbiblioteket lagt til rette for kommentarer på egne nettjenester (http://www.nb.no/vademecum/kommentar.php). Prosjektet Digitalt fortalt har også lagt til rette for disse funksjonene.

UBIT 2010

Prosjektet bruker blogg som prosjektverktøy for å formidle nyheter og prosjektresultater (http://ubit.blogs.bibsys.no/ubit2010/). UBIT 2010 er et omfattende prosjekt. De områdene som går direkte på sosiale teknologier er følgende:

  • Vurdering og valg av interne arbeidsredskaper som f. eks. bloggverktøy (WordPress), nyhetsstrømlesere (Bloglines). 
  • Google: Medvirke til at bibliotekets ressurser i størst mulig grad blir tilgjengelig fra Google-tjenester. Prøve ut nettsky-verktøy som f.eks. Google docs. 
  • Min side: Vurdering av behov for personlige profiltjenester; bruk av iGoogle eller lignende; eventuell egenutvikling. 
  • Applikasjonstillegg: Utvikling og utprøving av plugins, add-ons, widgets og gadgets for forskjellige plattformer. 
  • Utprøving av forskjellige sosiale arenaer (Facebook, Second Life osv). 

Digitalarkivet og brukerfora 

Digitalarkivet ble lansert i januar 1998 som et samarbeidsprosjekt mellom Historisk Institutt ved Universitetet i Bergen og Statsarkivet i Bergen. Relativt raskt opparbeidet det seg en ganske stor brukerbase. Med innlemmelsen av de lands­dekkende folketellingene fra 1865 og 1900 økte tallet på daglige brukere sterkt. I dag er det hver dag inne mellom 15 000 og 17 000 brukere. Helt fra oppstarten var brukerne svært aktive, og henvendte seg på epost eller telefon i så sterk grad at det ble vanskelig å følge opp. Våren 1999 ble det derfor etablert interaktive fora på nettet. Hensikten var å sikre at brukerne fikk svar på sine spørsmål. Siden mange var interessert i det samme, og spurte om det samme, ventet man en effektiviseringsgevinst ved å kunne vise til tidligere tema og innlegg. I tillegg viste det seg raskt at institusjonen fikk god hjelp av brukerne til å finne svar på spørsmål av både teknisk art eller om kilder. Nå besvarer brukerne selv mellom 80 % og 85 % av alle spørsmålene, i alt nær 8500 spørsmål i året.

Ikke lang tid etter lanseringen av Digitalarkivet begynte brukerne å spørre om de kunne få sende inn sitt materiale. Dette materielt ble samlet under ”Digitalpensjonatet”. Materialet ligger ute i samme søkesystem som de andre filene i Digitalarkivet, men hver produsent har sin egen side, og kan bruke sin egen logo. Digitalpensjonatet har vokst jevnt og stødig, og har nå i overkant av 200 bidragsytere. Av de 675 nye filene som ble lagt ut i 2008, var langt over 600 i Digitalpensjonatet.

Digitalarkivet er i dag svært godt fornøyde med at brukerne selv besvarer mer enn 80 % av spørsmålene, og leverer mer enn 80 % av det materialet som blir lagt ut på nett. Brukerne tilfører nettstedet positivitet, engasjement og dugnadsånd. Brukerne selv er også svært godt fornøyde ut fra de spørreundersøkelser som gjennomført.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: