Sosiale og mobile teknologier i ABM-sektorene

En rapport fra ABM-utvikling

1.1 Innledning

Posted by Anders Olsson den 05.08.09

”Internett er eit interaktivt medium, og prategrupper er populære virtuelle treffstader. Såleis har teknologien etter kvart gjort det mogeleg for individet å dyrka eit utvida sosialt samvær heimefrå. Same funksjonen har mobiltelefonen, som er komen i vanleg bruk ikkje minst i ungdomsgruppene i løpet av 1990-åra. I 2002 hadde 86 pst. i aldersgruppa 13–15 år og 96 pst. i aldersgruppa 16–20 år eigen mobiltelefon. Saman med framandspråklege impulsar, slangprega språkbruk og liknande har mobiltelefon og Internett vore med på å utvikla særskilde ungdomsspråk som fungerer både som kommunikasjonsmiddel og som ein ungdomskulturell identitetsmarkør overfor den vaksne verda.” (St.meld nr 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014).


Bakgrunnen for dette arbeidet er altså de teknologiske forandringene og de brukermessige atferdsendringene som har skjedd de siste 6-8 årene både på internett og i forhold til mobile tjenester og utstyr. Endringene gir abm-institusjonene en åpning for å redefinere hvor og hvordan de vil møte sine brukere i tida som kommer. Arbeidsgruppen mener at abm-institusjonene vil kunne nå brukerne på en ny og mer inkluderende måte dersom de deltar aktivt på de nye arenaene.

 

Ved å ta i bruk disse teknologiene, kan en oppnå en «vinn-vinn-situasjon», både for den enkelte institusjon og for sektoren som helhet. Det avgjørende i denne sammenhengen er brukermedvirkning. Så å si alle abm-institusjonene benytter seg i dag av internett for å spre informasjon om virksomheten. Informasjonen spres fra en avsender, institusjonen selv, og til flere mottagere. Dersom mottagerne av informasjonen, altså publikum/brukerne, kan engasjeres og involveres mer direkte i kommunikasjonen, vil informasjonsflyten bli mangedoblet. På den måten vil brukerne selv bidra til en ny og mer effektiv markedsføring av institusjonene. Med aktiv brukerinvolvering vil budskapet nå flere og formidlingen/informasjonen vil bli mer «synlig» for den enkelte. I tillegg til disse «markedsmessige» effekter åpnes kildematerialet opp for nye og andre fortolkninger. Gjennom brukerinvolvering åpnes det for deltakelse, interaksjon, dialog, meningsutveksling og forskjellige fortolkninger. De fleste institusjonene har en åpen holdning til deltakelse fra publikum gjennom foredrag, utstillinger, omvisninger og lignende, om enn i begrenset omfang, men mange institusjoner mangler erfaring med brukermedvirkning i den digitale verden. Oppgaven blir derfor å skape nye og andre typer møteplasser, både fysiske og digitale. På nettet vil man møte brukere med andre forventninger og andre atferdsmønstre enn man gjør i den fysiske verden. Med begrenset kjennskap til denne typen møter, er det viktig å sanke erfaringer gjennom å prøve og feile.

 

Målet må være å gjøre institusjonene i stand til å være relevante samfunnsaktører og dialoginstitusjoner i dag, men også i morgen. For å nå dette målet, må det gjøres et aktivt forsøk på å nå nye brukere. Slike møter vil kunne forandre institusjonene og hvordan de arbeider. Vår rolle som institusjonelle avsendere og fortolkere må være å sikre at det kildemateriale vi forvalter får en annen og mer markant plass i fremtidens samfunn. Da må rapporten, på institusjonenes vegne, se nærmere på disse elementene:

  •  Formidling
  •  Kompetanse
  •  Infrastruktur og produksjonslinjer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: