Forord
Posted by Anders Olsson den 05.08.09
Abm-institusjonene må styrke sin innsats når det gjelder digitale tjenester og digitalt innhold. Brukerne må få bedre tilgang til digitalt innhold og arbeidet med digital formidling må prioriteres. Disse rammevilkårene må vi få på plass.
ABM-utvikling har i 2008 og 2009 arbeidet med å etablere en god og robust digital infrastruktur i abm-sektoren. Alle abm-institusjoner skal kunne knytte seg til nasjonale fellestjenester og gjøre digitalt innhold og tjenester tilgjengelig. Dette vil tjene både institusjonene og brukerne. Brukerne vil finne informasjonen samlet på et sted. Institusjonene kan konsentrere ressursene sine om innhold, ikke teknologi. De teknologiske basisløsningene må være der når institusjonene trenger dem.
19. mai 2009 ble Digitalt Museum åpnet som en felles kanal for digitalt innhold fra museene. Høsten 2009 vil Arkivportalen åpne som en felles kanal for informasjon om det som er bevart av arkiver i abm-institusjoner. Nasjonalbiblioteket arbeider med en tilsvarende løsning for bibliotekene, et nasjonalt biblioteksøk.
Digitalt Museum og Arkivportalen gir brukerne tilgang, og tilgang til digitalt innhold er en forutsetning for digital formidling . Men det må også investeres i aktiv digital formidling og god dialog med brukerne. Med dette som bakgrunn satte ABM-utvikling i august 2008 ned en arbeidsgruppe som i et abm-perspektiv skulle gi råd om hvordan mobile og sosiale teknologier kunne tas i bruk av abm-institusjonene i arbeidet med brukerdialog og aktiv digitalt formidling.
I ABM-utviklings strategiske plan for 2009-2014 heter det at:
- Publikum skal møte en vitalisert formidling med utfordrende dialoger i fysiske og digitale rom
- Brukerne skal ha enkel tilgang til digitalt innhold og gode digitale tjenester fra alle abm-institusjoner
St.meld. nr. 24 (2008–2009), Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv sier at:
- Det skal legges til rette for utprøving av nye og innovative digitale tjenester på abm-feltet.
- Den digitale formidlingskompetansen på abmfeltet skal styrkes.
- Digitalt fortalt videreføres etter 2009.
ABM-institusjonene bør ha god kompetanse på hvordan en kan benytte sosiale teknologier/web 2.0 sammen med tradisjonelle digitale tjenester. Sosiale teknologier og nettsamfunn bør spille en viktig rolle i dialogen mellom ABM-institusjonene og brukerne. En må og legge til rette for utvidet brukermedvirkning. Brukerprodusert innhold bør bli et viktig supplement til institusjonenes eget innhold. I dette ligger også at institusjonene er med å skape en aktiv og utfordrende dialog i det digitale rommet. Dette vil også åpne for å benytte det digitale og fysiske rommet i et spennende samspill.
ABM-institusjonene har i sitt samfunnsoppdrag å drive formidling. I formidling må vi involvere brukerne fordi formidling nettopp handler om kommunikasjon. Kommunikasjon er per definisjon noe som går begge veier. Det har vært en utvikling fra å snakke om informasjon, til kommunikasjon og nå konversasjon. Det er åpenbart at vi ikke snakker om avsender og mottaker mer, men om dialog mellom parter. Ved å inkludere brukerne legger vi til rette for denne dialogen.
Brukermedvirkning skaper mulighet for å få både bedre og mer relevante tjenester. Brukermedvirkning innebærer å ta brukerne på alvor og legge til rette for samtaler i det offentlige rom med utgangspunkt i ABM-sektorens samlinger og faglige kompetanse. Ved å involvere brukerne og også spille på deres kunnskaper, nysgjerrighet og interesser, vil sektoren berike sine egne samlinger. Vi ønsker engasjement fra brukerne rundt ABM-institusjonene.
Arbeidsgruppen fortjener ros for en god, inspirerende og svært relevant rapport som tar utgangspunkt i abm-institusjonene sitt oppdrag og viser hvordan teknologien kan benyttes for å styrke dette. Denne rapporten er bare et første steg. ABM-utvikling vil prioritere dette feltet fremover.
Leikny Haga Indergaard Gunnar Urtegaard
Direktør Avdelingsdirektør
plinius said
ABM-utvikling er i bevegelse.
Direktoratet blogger, tvitrer og svarer på kommentarer. Det er både hyggelig, nyttig og nødvendig. Kunnskapssamfunnet krever andre arbeids- og samtaleformer enn industrisamfunnet.
Bevegelsen er ikke fullført. Læring tar tid både for mennesker og for organisasjoner. De nye formene – dialoger, fagprat, betatesting og distribuert produksjon – har ennå ikke blitt en del av direktoratets hverdag. Det var enklere før, og noen gamle vaner henger fortsatt igjen.
Notatet om sosiale og mobile teknologier er noe av det beste ABMU hittil har publisert. Men det finnes ingen laurbær å hvile på. Hele den vestlige verden – og store deler av “resten” – opplever et økonomisk og sosialt endringstrykk på grunn av IKT. De digitale teknologiene begynner å bli husvarme. Både livsverden og systemverden merker presset.
Denne kommentaren til rapporten fortsetter på Plinius – men jeg håper å få skrevet mer på rapportens eget nettsted når IFLA vel er over:
http://plinius.wordpress.com/2009/08/23/sk-3309/