Sosiale og mobile teknologier i ABM-sektorene

En rapport fra ABM-utvikling

7 kommentar to “Oversikt”

  1. Rapporten om sosiale medier publiser fra ABM-utvikling i juli inneholder mye god informasjon om web 2.0-teknologi, og forsøker å gi en rekke forslag til og eksempler på praktisk bruk av denne måten å tenke verdensvev på.

    Det er på tide at ABM-sektoren tar inn over seg det sosial mediet Internett nå har blitt, og har vært i ganske mange år. Her ligger imidlertid også noe av ABM-sektorens og denne raportens utfordring. Verdensveven er i stadig utvikling, og det sosiale uttrykket veven har hatt de siste årene er i endring. Dette unnlater rapporten å si noe om, og fokuserer i stedet på til dels «statiske» web 2.0-uttrykk som mobilguiding/PDA-omvisninger. Det sies mye om kommentar-muligheter på for eksempel flickr, men dette er allerede begynt å bli gammel teknologi.

    ABM-rapporten burde bruke mer tid på å se lenger fremover. Det mest interessante avsnittet handler om «folksonomier» og metadata, eller tagging av innhold. Her vil sektoren virkelig kunne utnytte mulighetene ved teknologien på en spennende måte, ved å være litt kreative. Å la publikum selv lage sin egen taksonomi i museumssektoren er fascinerende, og vil kunne skape en bedre innsikt for de vi er til for – publikum! Slike fremadrettede tanker burde rapporten inneholde mer av!

    Jeg savner en dypere diskusjon av hvordan museumssektoren kan bruke sosiale medier/verdensveven til å formidle arkiver/magasiner og kulturhistorie, uten å bruke statiske web 2.0-teknologier som kommentarfelt, mobil-guidinger etc. Hvordan kan vi bruke mobiltelefoner til å gi publikum mulighet til å lage sin egen museumsfortelling? Hvordan kan verdensveven utnyttes til å gi publikum opplevelsen av å delta i å lage sin egen kunnskapsbank eller sin eget private museumsopplevlse?

    Digitalisering av samlinger/arkiv er noe alle er enige i er fremtiden, men skal innholdet fremdeles være like statisk og uforandret i en digital versjon som det er i arkivskapet, mister digitaliseringen noe av sin styrke.

    Rapporten blir dermed en lite nyskapende oppramsing av tanker og teknologier fra tidlig 2000-tall, og ikke en visjonær fremtidsrettet mulighetsbank for sektoren.

    • Gunnar Urtegaard said

      Hei Jan-Anders.

      Takk for nyttig kommentar.

      Du skriv: «Hvordan kan verdensveven utnyttes til å gi publikum opplevelsen av å delta i å lage sin egen kunnskapsbank eller sin eget private museumsopplevlse?»

      Du set her pennen midt i kjernen i saka – tykkjer eg. Gode døme – kvar finst det ? Tiltak som kan setjast i verk ?

      • Hei, Gunnar.

        Det finnes gode eksempler overalt, hvis man leter litt.

        Det nettbaserte D-lib Magazine skrev allerede i 2005 om gode eksempler på hvordan den soiale veven kan utnyttes til å la publikum skape sin egen kunnskapsbank. De trekker f.eks frem et prosjekt Cleveland Museum of Art satte i gang, der de inviterte publikum til å tagge museets digitale kunstkatalog med sine egne tagger. «Help other find this object», var prosjektets hovedkjerne.

        Flickr er jo også et godt eksempel på en slik måte å koble digitalt innhold og folkets røst. Jeg ønsker meg mer av denne tankegangen, og ikke bare når det gjelder bilder, som åpenbart vil være det letteste område å implementere «folksonomier» på. Jeg ønsker forsøk med folksonomier også når det gjelder arkiver; når det gjelder innholdet i magasinene mine. Jeg ønsker at publikum skal få muligheten til å sette sammen sin egen private museumsopplevelse, og ikke nødvendigvis bare ut fra mitt eget museums arkiver og samlinger. Teknologisk er det ingenting i veien for at mitt museums digitale samlinger settes i sammenheng med andre museums digitale samlinger, og at det ut fra dette kan lages en veldig spennende «folksonomi».

        Som jeg skrev i den opprinnelige kommentaren min; den sosiale verdensveven inneholder så mange flere muligheter enn mobil-guidinger eller kommentarfelt på vevsidene våre!

        Og selv om jeg mener rapporten ikke går langt nok i sine fremtidsvisjoner, og at den er vel så mye tilbakeskuende som framsynt, så er jeg veldig glad for at ABM nå setter fokus på nettopp hvordan digital teknologi og sosiale medier (web 2.0, eller 3.0 om man hvil) kan bidra til å trekke sektoren enda videre og fremover. Akkurat det håper jeg også ABM-sektoren husker på når det skal sendes inn søknader til ABMs prosjektmidler i høst!

  2. Om rapporten generelt
    Godt utgangspunkt for å forstå dei nye utviklingstrendane og sjå mulegheitene som ligg her for ABM-sektoren. ABM-sektoren er unik i denne samanhengen fordi de har mengder av data som svært mange er interesserte i og som kan brukast i mange samanhengar utanom
    sektoren.

    Eg trur ikkje delinga i mobile og sosiale teknologiar er føremålstenleg, og stussar også over begrepet mobile tenester. Er det tenestene som er mobile, eller er det brukaren av tenestene som er mobil. Det er vel helst det siste, og det er då snakk om ei tilpassing av tenester til mobil bruk. Men «mobile tenester» er også sosiale tenester, så skiljet blir kunstig i denne samanhengen.

    Eg saknar omtale av den semantiske veven og korleis ABM-sektoren kan hekta seg på den utviklinga (Linked Open Data o.l.).

    Endeleg må det store organisatoriske endringar til for å få mest muleg ut av dei eksterne ressursane. Det må rett og slett arbeidast på ein annan måte. Det er ikkje å forventa at ein slik rapport skal ta tak i dei utfordringane, men arbeidet må startast.

    Utover eigne grenser
    Noko av det viktigaste med dette arbeidet er å sjå utover eigen sektor, utover eigne gjerde. Det er ikkje mange sektorar som klarer dette. Rapporten gir enkelte eksempel på dette, men kunne gjerne gått lenger. NRKbeta sitt slagord «ver den beste tilbydaren av eigen informasjon» kan ABM også med fordel bruka.

    ABM-sektoren har informasjon som er interessant i mange samanhenger og må leggja til rette denne på ein god måte. De må tilby eit API som er meir generelt enn Europeana, samtidig som Europeana truleg er eit fornuftig første steg. Men hugs at det ikkje er tilstrekkeleg!

    Samanheng mellom intern datahandtering og ekstern informasjon
    Det ligg utvilsamt eit stort potensial i informasjon frå eksternt hald. Tusenvis av ivrige hjelparar sit klare og berre klør i fingrane etter å få bidra med informasjon. Stikkordet her er tilrettelegging slik at desse ressursane kan blir utnytta. Men det er sikkert også snakk om store endringar internt, i ein sektor som har vore van med at alt slik skal gjerast av eigne ressursar, og som til liks med mange andre etatar ofte har kunna seia at «me skulle gjerne ha gjort dette, men har dessverre ikkje ressursar til det». Den store organisatoriske endringa som må komma her, vil kanskje vera den vanskelegaste.

    Konkrete tiltak: Små steg
    Mange nyttige tiltak her. Eg trur fokuseringa på publiseringsløysing er litt skeiv. Databasehandtering er eit mykje viktigare område enn typiske publiseringsløysingar, og utfordringane kring tilgjengeleggjering av data blir ikkje løyste gjennom CMS o.l. Publ.løysing kan vera viktig nok internt, men i denne samanhengen trur eg dei andre tiltaka er viktigare. Eg skulle gjerne sett eit initiativ retta mot den semantiske veven – her har ABM mykje å bidra med.

    Rapporten tek til orde for små steg i tilnærminga til dei nye nettfenomena, og det kan vera fornuftig. På same tid må det store biletet teiknast, elles blir det mange enkeltståande initiativ og prosjekt som isolert sett er interessante, men som ikkje bidreg samla sett til nødvendig omstilling og som ofte ikkje er forankra godt nok. Det store biletet kjem ikkje fram i denne rapporten, men nokon må starta arbeidet med å spenna opp lerretet og invitera til teikning.

  3. Gunnar Urtegaard said

    Hei Svein. Takkar for nyttig innspel. Det treng me.
    Kan eg utfordra deg litt meir på denne ?

    «Endeleg må det store organisatoriske endringar til for å få mest muleg ut av dei eksterne ressursane. Det må rett og slett arbeidast på ein annan måte.»

    • Ja, dette er vel den største utfordringa; den organisatoriske endringa. Eg trur ABM-sektoren har eit enormt potensiale i den utviklinga me ser på nettet. Men det krev ein god strategi.

      Fram til no har sektoren, som alle andre, gjort «alt» sjølv. I framtida kan mykje arbeid gjerast av brukarane. Noko med grundig tilrettelegging av fagfolk i ABM, andre område kan nærmast sleppast fritt. Men for å få skikkeleg effekt i organisasjonen må ressursar som hittil har vore brukte til «produksjon» (eg likar ikkje ordet, men finn ikkje noko betre i farten), brukast til tilrettelegging og samhandling.

      Dette er ikkje enkelt, men utan ei slik endring, trur eg ikkje organisasjonen klarer å dra full nytte av utviklinga. Utan at eg er nokon ekspert på org.endringar, trur eg slike prosessar må starta i det små, med enkeltverksemder som så kan bli fyrtårn for andre.

  4. Kim Tallerås said

    Mye enig i det Svein Ølnes skriver, særlig når han etterlyser tanker rundt Linked Open Data!

    Jeg leser rapporten som et ørlite spark til institusjoner a lá Nasjonalibiblioteket, som typisk blir beskyldt for å tilgjengeliggjøre passivt uten å drive aktiv formidling. Det er isåfall en kritikk det er lett å stille seg bak. Jeg får allikevel ikke helt tak i hvorfor man i rapportens kap. 6 skiller så strengt mellom disse aktivitetene (tilgjengeliggjøring og formidling).

    For å kunne lage gode sosiale og mobile tjenester, med utgangspunkt i sektorens samlinger, tror jeg det kan være fornuftig å være mer konkret: Å tenke på tilgjengligjøring som første ledd i en formidlingsprosess hvor sektoren selv og gjerne eksterne krefter bygger tjenester på toppen av det som er tilgjengeliggjort. De mulighetene man da har til å utvikle god teknologi – skape interessante relasjoner/fortellinger, involvere brukeren i samlingsuniverset osv. – avhenger av kvaliteten på tilgjengliggjøringen. Har man åpne, standardiserte og rikt beskrevne data, som er lagret på fornuftig, å jobbe med, kan man (nesten) gjøre hva man vil. Man må med andre ord sørge for å tilgjengeliggjøre på en måte som gir mulighet til god formidling, man må tenke formidling i tilgjengeligjøringsfasen!

    I lys av «sosiale og mobile teknologier» mener jeg derfor at ABM-sektoren ikke bare trenger en forsterket innsats på sluttformidling, men kanskje i enda større grad på denne formidlingens forutsetning: tilgjengeligjøringen – på arbeid med åpenhet, metadataformater, registrering/katalogisering, innholdsbeskrivelse, utvekslingsformater/APIer, OCR-behandling, bildefortolkning, relasjoner mellom gjenstander, steder, personer og dokumenter osv. Sektoren sitter på masse data som i ulike situasjoner er relvante og spennende, og til mer innsats man legger ned bak skjermen på å kna disse dataene, til større mulighet tror jeg vi har for å lykkes med å involvere og engasjere brukeren både foran store og små, stasjonære og mobile skjermer.

    Ved siden av å muliggjøre god digital formidling tror jeg en slik satsning vil gjøre det lettere å realisere noen av målsetningene som nevnes i avsnitt 6.15, om å distribuere tjenester og data på tvers av institusjonene, koble seg til eksterne datakilder og ikke minst til å få spredd innhold ut på nettet.

    Men dette krever en *skikkelig* innsats. Til tross for mange gode publikasjoner fra ABM (eks. «Standard for gjenstandskatalogisering») synes sektoren i altfor stor grad å være preget av isolerte prosjekter, og manglende kommunikasjon. Tenk om man satte seg ned og ble enige om gjøre bilder, bøker, lokalhistoriske beskrivelser, forfatter og litteraturindekser osv osv – med relasjoner på kryss og tvers – tilgjengelig gjennom åpne, standardiserte og godt beskrevne kommunikasjonskanaler i godt beskrevne formater (Linked Open Data?), slik at man kunne bygge automatiserte og GPS-drevne audioguider for mobiler, portaler som ikke bare gir brukeren en oversikt over hva som finnes hvor, men også mulighet til å bidra med og kommunisere rundt innhold, som ga hvem som helst mulighet til å bygge smarte widgets som kunne bringe innholdet inn i sosiale nettsteder, nettaviser, blogger osv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s